Energiministeren sender ekstraregning på 30.000 kr til alle nyetablerere

Tvinger kraftlaget til å kreve inn avgift de hevder er meningsløs.

OED nekter Alta Kraftlag å gi kundene bunnfradrag på 30.000 kroner på strømtilknytning.   Foto: Jarle Mjøen

nyheter

Fredag kom det et endelig avslag fra olje- og energidepartementet (OED) på søknad om dispensasjon fra regler for anleggsbidrag. Det er en avgjørelse som kommer til å koste nyetablerne i Alta, Kvænangen og Loppa dyrt. Altaposten omtalte saken sist uke, og fikk da beskjed fra OED om at avgjørelsen på anken til Alta kraftlag ville bli behandlet og avgjort før nyttår. Så lenge slapp kundene og kraftaget å vente. Allerede fredag kom avgjørelsen fra departemenet og energiminister Kjell Børge-Freiberg: Anken avvist.

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg delte tirsdag ut rekordmange utvinningstillatelser. Arkivfoto: Vidar Ruud / NTB scanpix 

– Avslaget fra OED føyer seg beklageligvis inn i rekken av ufornuftige avgjørelser fra våre energimyndigheter. De har et pågående fullskalaeksperiment med en av landets viktigste bransjer, infrastrukturen strømnettet. De fleste av endringene de gjennomfører er irreversible, og de kommer ikke kundene til gode, er deler av utblåsingen til direktør i Alta Kraftlag, Per Erik Ramstad, etter at anken ble avvist.

Kritikken er flengende, og rammer departementet ekstra hardt i og med at Ramstad ikke kun snakker for et lite energiverk i nord. Han er også nestleder i den landsomfattende organisasjonen Distriktsenergi.

Tordentale

Men Ramstad stopper på ingen måte her i kritikkien. Både NVE og departementet får passet påskrevet, og fremst i tordentalen til Ramstad er påstanden om sentrale energimyndigheters kundefiendlighet.

– Det er ikke nettselskapene som er tapere, det er kundene – altså samfunnet, slår direktøren fast.

Nektes å gi kundene rabatt

I vårt tidligere oppslag om saken har vi forklart saken i detalj for leserne. Kortversjonen er at kraftlaget fram til dag har gitt kundene 30.000 kroner i et bunnfradrag på anleggsbidraget. Avgiften er i utgangspunktet lik de faktiske kostnadene med å knytte den enkelte kunde til strømnettet. Bunnfradraget har likevel gjort at svært få har endt opp med å få faktura på avgiften. Kundene har tjent dobbelt på dette, fordi de også slipper å betale de 2,3 millionene kraftlaget har beregnet at ordningen vil kose i ekstra byråkrati, noe som blir fordelt på nettleia til samtlige kunder.


Du må betale når kraftlaget tvinges til å kreve inn 30.000 kroners-avgift

Alta Kraftlag har nektet, men kan bli tvunget av NVE og departementet til å foreta innkreving av en avgift for de som skal etablere seg.



Direktør i Alta Kraftlag, Per Erik Ramstad  Foto: Jarle Mjøen

– NVE driver politikk

Påstanden fra Alta Kraftlag etter en rekke konfrontasjoner der de har forsøkt å tale kundenes sak, er at energipolitikken med tanke på kunder og distrikt er ute av kontroll. Det er en kritikk som rammer det Frp-styrte OED knallhardt.

– Man må spørre seg om NVE egentlig aner hva de holder på med, men det som er mer bekymringsfullt er at politikerne tydeligvis IKKE aner hva NVE holder på med. Det er nemlig NVE som driver politikken på dette området, skyter Ramstad inn.

På kundenes parti

I avslaget fra OED fastslår departementet at bruk av bunnfradrag «svekker prissignalet». Dette betegner Alta Kraftlag som nesten for dumt til å være sant.

– Når unge mennesker skal etablere seg med bolig eller leilighet må de faktisk forholde seg til de tomtene som er ledige, eller de leilighetene som er for salg. De kan ikke velge å etablere seg på et sted som NVE eller OED mener er en gunstig plassering ut fra deres samfunnsøkonomiske tankegang om «prissignaler». OED har ikke en gang prøvd å gjøre en selvstendig vurdering av vår klage, de kunne valgt å se på om det NVE gjennomfører faktisk er fornuftig. Det gjør de ikke - de bare gjentar de samme hjelpeløse argumentene som NVE anfører, argumenterer toppsjefen i kraftlaget og legger til:

– Det har vært mange og lange diskusjoner om selskapsmessige- og funksjonelle skiller i bransjen. Det første stedet man burde innføre funksjonelle skiller, er i samrøren mellom NVE og OED. Der er det helt klart et behov for styring, det får man ikke med dagens regime.

Landets rimeligste

I denne konkrete saken om anleggsbidrag bruker NVE en masse ressurser for å «lappe på» en reguleringsmodell som er utilstrekkelig, hevder det fra kraftlaget.

– De går inn og detaljstyrer alle nettselskaper på en måte som får konsekvenser for alle kundene i landet, og dette er en helt unødvendig inngripen. At det er unødvendig viser Alta Kraftlags praksis gjennom 70 år, vi har løst dette på en annen måte enn NVE nå tvangsinnfører, og har blant landets laveste nettleier fremdeles. Til beste for kundene. Vi har 13.000 kunder/målepunkt og det nye byråkratiet vil koste oss omkring 2,3 millioner kroner. Dersom disse kostnadene gjelder for alle nettselskaper, gir det totale bransjekostnader på 5- 600 millioner kroner. Dette må kundene betale, uten å få noe igjen. Når man ser dette i sammenheng med blant annet selskapsmessige og funksjonelle skiller, hvor Distriktsenergi har påvist milliardkostnader, uten påviste besparelser, blir bildet ikke bedre.


– Folk i nord må betale for regjeringens skattelette til de som har mest fra før

Stortingsrepresentant frykter at momsfritaket på strømregningen fjernes hos innbyggerne i Nord-Norge.


Det grønne skifte

Det pekes på at det NVE gjør er å motvirke nettutbygging, fordi direktoratet mener dette er et godt middel for lavere nettleie. Metoden de bruker er å innføre byråkrati på alle nivåer for å oppnå målet. Bransjen og kundene kommer til å bruke enorme summer på dette, penger som Alta Kraftlag mener kunne vært brukt på å bygge nett.

– Dette arbeider altså NVE med – samtidig som resten av verden er opptatt av at klimaet skal reddes gjennom elektrifisering. Hvordan skal nettselskaper jobbe med å legge til rette for et «grønt skifte» og utvikling, når vi er begravd i meningsløse endringer, som selskapsmessige og funksjonelle skiller, og tvangsinnføring av annet byråkrati som gjør det vanskeligere for kundene å etablere seg?


Kunder kan vente hopp i nettleia: – Vi tvinges til en dramatisk økning

Husholdningskunder får 1. juli økt regninga fra Alta Kraftlag med 24,4 prosent sett i forhold til 2018-priser.