– Vi frykter vel at det å lese har gått litt i glemmeboka

Nå skal alle barnehagebarn i Alta rustes for å få et bedre språk.

Isak Nikolay, Emma og Thea Elisabeth har funnet frem favorittbøkene i lesekroken på Rishaugen barnehage.   Foto: Hanne Larsen

nyheter

Alta kommune har i år satt i gang en språksatsing i barnehagene for å løfte og stimulere språk-og leseutviklingen hos alle barn i Alta. Med de ferske resultatene fra nasjonale prøver i lesing som bakteppe, hvor det viser seg at guttene i Alta kommune kommer vesentlig dårligere ut enn resten av landet, er satsingen på språk viktig og betimelig.

– Vi som jobber med barnehagene er opptatt av hvordan det går med barna når de skal ut i skolen. Klarer vi å legge et godt språkgrunnlag fra barna er små vil det hjelpe dem senere, sier Nina Sørensen, barnehagefaglig ansvarlig i Alta kommune, og ansvarlig for satsinga.

Favne flest mulig

Ved Rishaugen barnehage har pedagogisk leder på Blåbærlia, Ingvild Andersen, akkurat ryddet bort etter lunsj og bursdagsfeiring. Nå er det klart for samlingsstund. For å øke nysgjerrigheten og gi bedre forståelse av hva det er de leser, har Andersen tatt med noen gjenstander ut i lesesofaen.  For pedagogen er det viktig å prøve å få med flest mulig barn på lesinga.

– Vi prøver å favne alle og vi har satt opp en liste å veggen der vi både noterer ned hva vi har lest og for hvem, sier Andersen.

Styrer i Rishaugen barnehage,Tom Gunnar Pedersen, hilser språksatsinga velkommen.   Foto: Hanne Larsen

Styrer Tom Gunnar Johansen medgir at det kan være fristende å bare lese for de barna som kommer og vil bli lest for.

– Det er gjerne de barna som allerede blir lest mye for hjemme, og dermed er det ikke de barna som har det største behovet. Derfor er det viktig å være bevisste og sikre at alle iallefall har fått en lesestund i løpet av uka. På den måten kan barnehagen være en utjevnende faktor og sikre at alle får en så god språkutvikling som mulig, sier Johansen.

Bæsj og promp

I sofaen har de små lesehestene Thea Elisabeth, Emma og Isak Nikolay rigget seg til med favorittbøkene sine. Den aller artigste er den som handler om bæsj, promp, tiss og fjert.

– Vi har flyttet lesekroken ut i garderoben for å øke roen rundt lesestunden. Samtidig som vi likevel masse bøker lett tilgjengelig inne på avdelinga, sier ped.leder Andersen.

– Er barn interessert i bøker rent intuitivt?

– Det er ulikt, men vi merker at noen leser mer hjemme enn andre, og da er det viktig at vi er der for de andre, og prøve å gjøre lesestunden så interessant som mulig.

Barnehagefaglig ansvarlig i Alta kommune, Nina Sørensen, har med seg Ingeborg Opgård Hågensen og bibliotekets Annelene Thomassen Steine på språksatsinga.   Foto: Hanne Larsen

Som et ledd i satsingen har Nina Sørensen i administrasjonen styrket staben med Ingeborg Opgård Hågensen, som selv har jobbet både i barnehage og i skoleverket, før hun de siste årene har vært leder for RSK Vest-Finnmark. Nå skal Opgård Hågensen bidra med å øke leselyst og stimulere til gode samtaler, både i barnehagen og hjemme.

– Foreldrene er kjempeviktige i en slik satsing og vi ønsker å rette fokuset mot det å lese for barna. Slå et slag for boka og den gode gamle lesestunden, sier hun.

– Vi frykter vel litt at det å lese har gått litt i glemmeboka til fordel for skjermbruk, tilføyer Sørensen.

– Snakker vi med barna våre?

Sørensen og Opgård Hågensen har ingen intensjon om å ta fra folk ipad og mobil, men mener at med økt skjermbruk forsvinner mange arenaer for den gode samtalen, som er svært viktig for å utvikle språket.

– Vi ønsker å utfordre foreldrene til å tenke gjennom noen spørsmål. Eksempelvis: Leser vi for barna? Hvor ofte? Hva leser vi? Er det noen av barna våre som det ikke leses for, og eventuelt hvorfor er det slik? Snakker vi med barna våre? Hvor kan det være naturlig å få til en samtale med ungene? Har vi et bevisst forhold til hvor og når vi bruker mobilen når ungene er tilstede? Hvordan kan vi vise at vi er tilstede og lytter aktivt?

Sørensen og Opgård Hågensen mener hverdagen er full av situasjoner hvor man kan få i gang en samtale med barna. Det være seg i bilen, til og fra barnehage/skole og fritidsaktiviteter, ved måltider, under middagslaging, i stellesituasjoner og under lek og samvær.

– Hva gjør du når du skal lage middag? Gir du barnet mobilen, eller lar du barnet være med deg på kjøkkenet i matlaging? Gjør du det siste kan dere få en fin prat som utvikler språket og ordforrådet, samtidig som det er en verdifull sosial stund, sier Sørensen, som minner om at det er viktig å fremsnakke lesing og leseleksa.

Biblioteket bidrar

For å øke bevisstheten rundt leselyst og språkutvikling, har de fått Alta bibliotek med på laget.

– Vi opplever en økning av familier som kommer til biblioteket både for å låne bøker, spille spill og for å tilbringe tid her, sier Annelene Thomassen Steine ved biblioteket. Hun forteller at i løpet av året vil biblioteket satse på å reise rundt til barnehagene som ikke har så lett for å oppsøke biblioteket selv, altså de som ligger ute i distriktene. De vil og invitere til temakvelder for foreldre og satse på flere happeninger for barn og unge.

Forstå barnas verden

For å øke leselysta hos barn, er det viktig å spille på deres interesser. Er de veldig opptatt av troll eller dinosaurer, kan bøker om dette være det som skal til for at de kommer krypende i armkroken for en lesestund.

– Vi har lett for å ta frem de bøkene vi selv hadde glede av som barn, men det er ikke gitt at dagens barn synes bøkene om Pippi eller Ole Alexander Filibombom er like morsomme som det vi syntes, sier Ingeborg Opgård Hågensen.

– Det er og viktig å sette oss inn i det barna er opptatt av, slik som Minecraft. Her kan vi og få fine samtaler med barna med dette som utgangspunkt, men da krever det at vi som voksne forstår denne verdenen.

– Hvor viktig er det å ha mannlige leseforbilder?

– Det er meget viktig. Både det at guttene ser at far leser og at far leser for barna, sier Opgård Hågensen.

– Og her igjen er det viktig at vi lar fedrene få lov til å lese det de vil sammen med barna. Hvis de deler en fotballinteresse med barna, så kan de få lese fotballblader uten at mor skal blande seg inn. Eller om barna vil lese en brosjyre om store maskiner, så er det og helt flott. Og hvis man absolutt ikke liker å lese, så kan man fortelle historier til barna, påpeker Sørensen.

Tid til undring

Å sette av tid til lesing er alfa omega. Gjerne om kvelden for å få en rolig og koselig avslutning på dagen.

– La barna stoppe underveis og stille spørsmål og undre seg. Det spiller ikke så stor rolle om dere ikke kommer gjennom hele boka på samme kveld. Er det en lang bok kan dere spare til neste dag. Men da må dette være avtalt på forhånd, så de ikke blir skuffet. Men ellers er rådet å ta seg tid, tid til å lese og tid til å reflektere. Det vil barna ha mye igjen for senere i livet, sier duoen, som minner om at kommunikasjonen starter allerede ved mors bryst.

– Det å ha blikkontakt med barnet mens du ammer og å snakke med barnet fra det er spedbarn er uvurdelig viktig.

Pedagogisk leder i Rishaugen barnehage, Ingvild Andersen, prøver å få med flest mulig barn på lesestund. Ikke bare dem som ivrer etter å bli lest for.   Foto: Hanne Larsen

Fire år gamle Thea Elisabeth er ett av barna som er så heldig å bli lest for hjemme.

– Jeg har to bøker om Anna og Elsa, Enhjøringen, Blinke, blinke stjerne lill, Mikke mus og potet. Vi leser om kvelden og om morgenen. Også tar jeg fluor om kvelden, og vitaminbjørner. Men nå er jeg fri, sier fireåringen meddelsom.