– Damene er blitt forbigått

11 kvinner og 24 menn har fått plass i det nye kommunestyret. – Veldig synd at kvinnene skvises, synes Kristin Jensen i Arbeiderpartiet.

Kristin Jensen  Foto: Arkivfoto/Kita Eilertsen

nyheter

– Mange damer har sagt ja til å gjøre en jobb for Altasamfunnet, men er blitt forbigått. Jeg stiller spørsmål ved om vi kvinner mobiliserer for lite før valget. Vi kvinner er for dårlige til å krysse inn hverandre, men også menn må ta ansvar for å stemme inn kvinner, sier Kristin Jensen, kvinnepolitisk ansvarlig i Alta Arbeiderparti.

Hennes parti har hatt like mange kvinner som menn på lista. Likevel har seks menn og tre kvinner fått plass i kommunestyret. Den gjengse altaborger har gitt kryss til gamle kjente, og både når det gjelder personstemmer og slengere har menn fått flest.

– De eneste kvinnene som kom inn, var de som var kumulert fra før, sier hun.

Jensen fikk selv 157 personstemmer og 32 slengere.


Mennene «stjal» 10 prosent

– Vi har gått gjennom listene og det var 41 prosent damer på listene til kommunestyrevalget, men så velges det inn 31 prosent kvinner. Så 10 prosent stjeles av mannfolkene, sier hun.

Jensen mener at kvinnene heller ikke kan skylde på mannfolkene, for de er like gode til å stemme inn menn som dem.

– Når det blir høy snittalder og få damer i kommunestyret – hvor representativt er det for befolkningen? Hvis man ser på skolesaken kan man stille spørsmål ved hvor representativt kommunestyret er i forhold til de viktigste sakene vi skal behandle. På foreldremøter har jeg erfart at det er  90 prosent damer som møter, men når det kommer til viktige avgjørelser for hvor man skal ha skoler, blir damene skviset, sier Jensen.

Hun har hatt barn i Alta-skolen i 16 år og sier at både hun og jentenes far har hatt fokus på at sine egne døtrene skal engasjere seg.

– Fedrene til alle de unge jentene som bor her, må ta ansvar – for at deres unge jenter også blir stemt opp og frem! Når man ser at de unge jentene på våre lister ikke har fått mange stemmer, sier hun.

Hun mener det er hele samfunnet sitt ansvar, også journalistene som hun mener gjerne kunne hatt litt mer fokus på dette.


Ikke lett for nye

Og det er ikke bare kvinnene som er stemt ut. Også mange unge representanter ble borte på veien fra lista til kommunestyre.

– Det å komme som ny inn som nytt kommunestyremedlem er ikke lett. Mange partier har hatt nye mennesker, både kvinner og menn, og unge på lista, som ikke ble valgt inn. Disse har sagt ja til å gjøre en jobb for partiet, men får aldri sjansen til å være med. Og da gidder de ikke å stille på lista neste gang, sier hun.

– Hva tenker du om de partiene som nesten utelukkende har menn på lista?

– Man kan jo stille spørsmål ved hvorfor det er slik. Men også der har vi sett at ei dame som sto høyt oppe på lista, ble skjøvet lenger ned, sier hun.


KrF og Venstre-damer enige

Også i de andre partiene har man innsett at det blir et mannsdominert kommunestyre. Selv om KrF har hatt motsatt virkning av mange personstemmer og slengere, da Karin Arnesen Hamnevoll rykket opp og forbi partiets førstekandidat med 67 personstemmer og 71 slengere.

– Jeg ser at det blir et mannsdominert kommunestyre, og jeg ser at det er ganske mange eldre menn som er stemt inn. Man burde egentlig prøvd å få inn flere unge, sier Arnesen Hamnevoll.
– Kanskje de eldre har frontet seg bedre, eller man tenker de har bedre erfaring – men et sted må man jo begynne. Jeg skulle ønske flere hadde gitt personstemmer til flere yngre, sier Hamnevoll.

ENIG: – Vi trenger flere kvinnelige røster er synlige, sier Trine Noodt, som ofte fronter saker som har med omsorg å gjøre.   Foto: Hanne Larsen

 

Trine Noodt i Venstre, som selv er en kjent som en uredd og synlig politiker, er helt enig med sine politiske medsøstre i at vi både trenger flere kvinner og yngre kvinner på listene.

– Vi trenger å få fokus på å få flere kvinner på listene og vi trenger at kvinnelige røster blir mer synlige, sier Noodt, som selv fikk 382 personstemmer og 137 slengere.

– Er de noe med type saker som gjør at menn får flest stemmer og slengere?

– De sakene jeg har frontet er ofte saker som forbigås i stillhet, så her er absolutt et tomrom å fylle. Vi skal ikke undervurdere saker som har med omsorg, myke trafikanter, rus og psykiatri å gjøre, mener Noodt.

– Så hvis velgerne er opptatt av mer enn vei og utbygginger, bør de merke seg de politikerne som jobber for andre type saker?
– Ja, de må stemme på dem og vi må bli flinkere å fronte sakene offentlig. Vi må rett og slett ta et krafttak for å synliggjøre kvinnelige politikere og la velgerne bli kjent med oss, sier hun.

NY I KOMMUNESTYRET: Karin Arnesen Hamnevoll kom inn i kommunestyret for KrF. Her sammen med Knut Klevstad og Erling-Christoffer Suhr.   Foto: Jarle Mjøen

– Kan gjøre noe med systemet

Nå stiller hun spørsvål ved om dette er et system som det burde vært gjort noe med.

– Jeg stiller spørsmål ved om det burde vært gjort lovendringer i forhold til hvordan man kan stemme, sier Jensen.

Hun understreker at kvinneandelen i Alta kommunestyret ikke har gått ned siden inneværende periode.

– Vi var 11 kvinner sist også, sier hun.

– Kanskje dere vil ha fokus på dette når dere setter opp utvalgene?

– Ja, vi vil i forholde oss til kjønnsbalansen, sier hun.

– Og så vil jeg jo gjerne fremheve at det i inneværende periode har vært både kvinnelig ordfører og varaordfører, og to kvinnelige hovedutvalgsledere, legger hun til.