Eirin ble født gutt. Nå skal hun delta i Miss Norway

– Jeg representerer en variant av det å være en kvinne

Eirin Grinde Tunheim ønsker seg større respekt for mennesker – uansett identitet og bakgrunn.

STOLT: Eirin Grinde Tunheim er stolt over deltakelsen i Miss Norway. Hun ønsker å representere diversitet og jobber for et mangfoldig samfunn.  Foto: Tina Bergersen

nyheter

26-åringen er for tiden tannlegestudent, bosatt i Tromsø. I juli skal hun delta på Miss Norway. Deltakelsen er hun både stolt og takknemlig over.

– Personlig synes jeg dette er en liten suksess for alle LGBTere og mangfoldet i samfunnet. Jeg ønsker å gjøre folk oppmerksomme på at vi skal respektere andre mennesker uansett hva deres identitet og bakgrunn er.

Mangfold

Tunheim har vært i Finnmark mange ganger og har mange venner her. Opprinnelig er hun fra Thailand, men kom flyttende til Norge i 2006. Hun ønsker å fortelle om sin deltakelse og sitt valg om å skifte kjønn fordi hun ønsker å være et forbilde for alle transseksuelle.

– Å delta i en misskonkurranse gir meg mulighet til å representere diversitet. Jeg jobber for et mangfoldig samfunn hvor det er plass til alle. Jeg er veldig glad for at mediene velger å publisere saken min med fokusert på min “transseksuelle” identitet. Jeg vet at det er mange der ute som trenger et forbilde. Jeg trengte selv for 10-15 år siden en jeg kunne se opp til. Jeg hadde faktisk ikke tenkt å fortelle om hva jeg er da jeg først deltok i konkurransen, jeg ble enig med familien og venner. Men ærlighet er veldig viktig. Jeg må jo fortelle hva jeg er og om min bakgrunn. Dette styrker målet mitt med konkurransen.

Hun ønsker å vise at uansett hva man definerer seg som, så kan man gjøre det man ønsker eller drømmer om.

– Jeg er en tannlegestudent. Dette skal ikke holde meg tilbake bare fordi jeg er transseksuell. Jeg representerer en variant av det å være en kvinne. Jeg har hatt operasjon og har kvinnelig personnummer, selv om jeg ikke er en biologisk født kvinne vil det ikke hindre meg i å føle meg som en kvinne.

  Foto: Tina Bergersen



Miss Spain

I fjor gjennomførte for første gang en transkjønnet Miss Universe, Angela Ponce fra Spania. Tunheim forteller at allerede i 2012 deltok en transseksuell, men hun måtte trekke seg da det fortsatt ikke var tillatt i konkurransen.
– Året etter ble det innført en ny regel som tillot at alle mangfold av kvinner kunne delta. Siden det året har vi sett endringer i lover og regler. Folk kan komme ut og leve som den de er. Det tok fire år før noen klarte å komme helt på topp nasjonalt og fikk representere sitt land internasjonalt. Dette har vist hvor mye disiplin og hardt arbeid Miss Spain har lagt ned. Jeg ser på henne som et godt forbilde. Hun gir et meget godt inntrykk. Vi løfter samfunnet sammen. Det skal være lov å være seg selv. Det skal være lov å elske den man vil. Og rett til å leve der man vil.

Ikke redd for å stå frem

– Er det noe ved dette, å stå frem som den første fra Nord-Norge, som du «frykter» eller tenker kan være negativt for deg?
– Jeg er ikke redd for å stå frem. Kanskje i starten, ingen visste hva jeg var på universitetet. Men det sekundet jeg bestemte meg for at journalisten skulle skrive om min identitet i avisen, har jeg virkelig vært klar for konsekvensene. Jeg har alltid troen på meg selv og ser på meg selv som en modig person. Uansett hva som skulle skje, ser jeg på det som en profitt. Ting skjer av en grunn. Ut fra alle erfaringene jeg har opplevd så langt i livet var dette kun en liten fortelling. Folk i Nord-Norge er veldig åpne. Alle venner jeg kjenner her i nord, klarte å akseptere meg med en gang de fikk lest om meg. Mange sendte støttemeldinger på Facebook og sosiale medier. Jeg er glad for å være her. Jeg trives veldig godt. Derfor ønsker jeg å promotere Tromsø og Nord-Norge både nasjonalt og internasjonalt. Vi har et vakkert land, mennesker og natur. Alt det negative jeg har fått ser jeg på som en utfordring som gjør meg sterkere. Jo flere jo sterkere.

Selv tenker hun at noen må gå foran for at samfunnet skal akseptere LGBTere, og det er hun villig til å gjøre.
– Jeg har alltid trodd at Norge er det beste landet for LGBTere å leve i. Men siden jeg kom ut med min identitet kan vi se at det er mange trangsynte. Men det er også mange som er veldig åpne. Man ser jo gjennom kommentarer på artiklene av meg at det er fortsatt noen med trangsynthet. Men det er på tide med en endring i hvordan folk behandler LGBTer på. Vi må starte ett sted og vi trenger en som er modig nok til å gjøre denne jobben. Jeg ofrer mitt eget liv, fremtid og privatliv for å starte denne revolusjonen. I dag er det kanskje ikke 100 prosent akseptert. I morgen blir det enda bedre enn dagen før, håper jeg. Det er lov å håpe. Det er lov å ha tro.