Finnmark ute av Robek

I 2004 var det 118 norske kommuner på Robek-lista. Nå er det bare 17 igjen.

JOBBET SEG UT: Kautokeino kommune har vært inne på Robek-listen i totalt seks år, frem til august 2017. Fortsatt jobber kommunen med å effektivisere driften ytterligere for å unngå nye runder på listen. Her er ordfører Johan Vasara sammen med ordfører i Alta, Monica Nielsen. 

nyheter

Noen av kommunene som ble strøket av lista i fjor, hadde lang fartstid. Porsanger kommune var en av dem, med sine 12,5 år på listen, skriver NRK.

Nå er det ingen finnmarkskommuner igjen på listen, ifølge en oversikt på regeringen.no. Både Kautokeino, Gamvik, Hammerfest, Vardø, Vadsø, Loppa, Havik, Kvalsund, Nordkapp og Karasjok har vært på listen.


Endelig ute av Robek

Nå har Fylkesmannen skrevet brev.

 

Enige om å ta drifta ned med seks mill.

Kautokeino kommune er ikke på den grønne gren, selv om de er ute av Robek.

 

Fikk større frihet, men

I 2001 fikk kommunene større frihet og staten sluttet å godkjenne budsjetter og nye lån. Men hver fjerde norske kommune klarte ikke å styre pengene og havnet i løpet av få år på en liste over kommuner i økonomisk ubalanse. Listen fikk navnet Register om betinget godkjenning og kontroll (Robek).

Torsken kommune i Troms er den kommunen har vært på listen siden starten i 2001 og er dermed inn i sitt 18. år, ifølge NRK.

  Oversikten over alle kommunene viser at det i Finnmark er Porsanger kommune som har vært på listen lengst og hele tre ganger. 9. august i fjor var de imidlertid ute av listen.

Kautokeino kommune har vært inne to ganger, i totalt seks år. 11. august 2017 var de klare til å stå på egne økonomiske bein. Alta har aldri vært på listen, mens Loppa har vært inne en gang i 1,34 år.

Redd for upopulære avgjørelser

Arnt Ove Hopland, førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole, sier til NRK at fellesnevneren for mange av kommunen på listen er politikere som har kviet seg for å ta upopulære avgjørelser.

– For eksempel er det store summer å hente på å slå sammen mange små skoler til noen få store. Men sånne lokaliseringsdebatter er også svært betente.

Hopland har også sett på hva det er som har gjort at kommunene har kommet seg ut av listen. Noe av det viktigste er at særlig splittede kommunestyrer har klart å legge bort partiprogrammer og samarbeidet.




– Ny skole her vil koste oss 700 til 800 millioner

Senterpartiet går til valg på reversering av vedtaket om ny felles barneskole i Bossekop.



– Hvor i alle dager tar dem slike tall fra?

Alta-rådmannen frustrert over at «fantasi-pris» på nyskolen.