Statsbudsjettet: Dette får Finnmark

Se hele oversikten her.

Illustrasjonsfoto.  Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

nyheter

Kunnskap

Regjeringen foreslår å videreføre satsingen på økt lærertetthet for 1. – 10. trinn, og vil bevilge 16,2 millioner kroner i øremerket tilskudd.

Regjeringen foreslår å bevilge totalt 16 millioner kroner til ny ordning med fylkesvise mobbeombud. Hvert fylke vil få 500 000 kroner til ordningen.

Regjeringen foreslår å bevilge til sammen over 200 millioner kroner til tre ordninger som vil hjelpe flere innvandrere ut i arbeid og hjelpe flere ungdommer med kort botid til å fullføre videregående. Det er en økning på 60 millioner kroner siden 2018. Kommunene kan søke om tilskudd fra ordningen "Jobbsjansen del A", som er rettet mot innvandrerkvinner, og fylkeskommunene kan søke om midler til "Jobbsjansen del B" for støtte til kombinasjonsklasser der ungdom kan ta grunnopplæring og videregående opplæring samtidig. I tillegg kan kommunene søke om tilskudd fra ordningen for utvikling av kommunale integreringstiltak, blant annet til utprøving av ulike modeller for arbeidsrettet kvalifisering i samarbeid med sosiale entreprenører. Innvandrerkvinner vil være en prioritert målgruppe.


Samferdsel

Vei

E6 Tana bru, Tana kommune

Ny bru over Tanaelva, og utbygging av tilgrensende vegnett inkl. gang- og sykkelveier. Anleggsarbeidene startet i 2016 og ventes åpnet for trafikk i august 2019. Det er satt av 95 millioner kroner i 2019.

E69 Skarvbergtunnelen, Porsanger kommune

Prosjektet omfatter bygging av ny vei på en 6,8 km lang strekning, hvorav 3,5 km er i tunnel. Erstatter dagens tunnel som er smal, lav og ikke tilfredsstiller dagens krav i tunnelsikkerhetsforskriften. Dagens rasteplass i Skarvbergvika utvides og oppgraderes. Etter anbudsåpning ligger prosjektet an til å bli dyrere enn ventet, men ligger i nærheten av kostnadsrammen. Kostnadsrammen er 919 millioner kroner. Det tas sikte på anleggsstart i løpet av 2018, og ventet åpning er i 2021. Det er satt av 280 millioner kroner i 2019.

E45 Salkobekken og Øvre Alta, Alta kommune

Det settes av midler til trafikksikkerhetstiltak.

Rv. 94 Skaidi – Arisberg, Kvalsund kommune

Det settes av midler til å fullføre utbedringen av strekningen.

Mortensneset, Nasjonale turistveier Varanger, Nesseby kommune

Rasteplass/utsiktspunkt fullføres 2019.

TT-ordningen - tilrettelagt transport for funksjonshemmede

Staten har etablert en tilskuddsordning for fylkeskommunene for et utvidet TT-tilbud som gir brukere med særlige behov, fortrinnsvis rullestolbrukere og blinde/svaksynte, rett til 200 enkeltreiser i året. I budsjettet for 2019 har regjeringen foreslått å bevilge 139,2 millioner kroner til ordningen, hvor nå åtte fylker er omfattet, inkludert Finnmark. Midlene fordeles etter søknad fra fylkeskommunene.


Luftfart

Kjøp av innenlandske flyruter

I budsjettforslaget er det satt av 717,4 millioner kroner til kjøp av innenlandske flyruter. Samferdselsdepartementet inngikk i 2016 kontrakter for ruteflyging på følgende ruter i Finnmark for perioden 1. april 2017 – 31. mars 2022:

Ruter mellom Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest og Alta

Hasvik – Tromsø og Hasvik – Hammerfest

Lakselv – Tromsø.


Kyst

Farleder og fiskerihavner

Regjeringen foreslår å bevilge 281 millioner kroner til investeringer i farleder og fiskerihavneprosjekter. Av dette settes 21 millioner kroner av til vedlikehold av fiskerihavner.

I Finnmark gjennomføres følgende fiskerihavneprosjekt:

Breivikbotn fiskerihavn (Hasvik kommune) – startet i 2018, ferdigstilles i 2019

Innseiling Leirpollen, Tana kommune

For å kompensere for tidligere bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift i de tre nordligste fylkene, foreslås det tiltak som skal bidra til å redusere transportkostnader for næringsvirksomhet som bruker skip. Hele bevilgningen på 40,2 millioner kroner er satt av til å forbedre innseilingsforholdene til kvartsittbruddet innerst i Leirpollen. Tiltaket omfatter breddeutvidelse og utdyping ned til -9 meter. Kostnadsrammen er totalt på 124 millioner kroner, og er planlagt ferdigstilt i 2020.

Tilskudd til kommunale fiskerihavneanlegg

Regjeringen foreslår å bevilge 42 millioner til å delfinansiere kommunale fiskerihavneanlegg etter søknad. Bevilgningen inkluderer også 10 millioner kroner for ferdigprosjektering av fiskerihavnetiltak. Midlene på 10 millioner kroner er rettet mot kommuner og fylkeskommuner for prosjekter som ligger inne i Nasjonal transportplan for 2018–2029.

Det er satt av tilskuddsmidler til følgende kommunale anlegg i Finnmark:

Storkorsnes fiskerihavn – flytekai (Alta kommune)

Vardø fiskerihavn – molo (Vardø kommune)

Kiberg fiskerihavn – servicekai og flytekai (Vardø kommune)

Øksfjord fiskerihavn – bølgedemper med liggeplasser (Lopp kommune).

Kystruten Bergen-Kirkenes

Staten kjøper sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes. Dette for å sikre et tilfredsstillende transporttilbud for passasjerer som reiser lokalt eller regionalt fra havn til havn, og godstransport mellom Tromsø og Kirkenes. Gjeldende avtale med Hurtigruten AS gjelder for perioden 2012–2019. Det bevilges 725,1 millioner kroner til drift av kystruten i 2019. Staten har opsjon til å forlenge avtalen med Hurtigruten AS med ett år, og vil løse ut denne. Samferdselsdepartementet har gjennomført konkurranse om å levere sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes, og tjenesten blir videreført med daglige, helårlige og gjennomgående seilinger også etter 2020. Hurtigruten AS og Havila Holding AS er tildelt avtaler om å levere kystrutetjenestene fra 1. januar 2021.


Elektronisk kommunikasjon (Ekom)

Tilskudd til bredbåndsutbygging

Regjeringen foreslår å bevilge om lag 100 millioner kroner til tilskudd til bredbåndsutbygging, som vil fordeles mellom fylkene. Midlene vil sikre et nytt eller forbedret bredbåndstilbud til flere tusen husstander. Siden 2014 har tilskudd til bredbånd sørget for slikt tilbud til over 40 000 husstander.

Telesikkerhet og teleberedskap

Regjeringen foreslår å bevilge over 180 millioner kroner til telesikkerhet og teleberedskap, som blant annet går til forsterket ekom i utvalgte kommuner. De siste fem årene har til sammen over 30 kommuner fått midler til forsterket ekom, som sikrer kommunikasjon ved hendelser, for eksempel langvarig strømbortfall som følge av ekstremvær. Nye kommuner vil få forsterket ekom i 2019. I tillegg til dette bevilges det penger til blant annet pilot for alternativt kjernenett, for å bidra til flere nett som knytter forbindelser over lange avstander regionalt eller nasjonalt i Norge, og tilrettelegging for fiberkabler til utlandet.

Post

Statlig kjøp av post- og banktjenester

Regjeringen foreslår å bevilge over 600 millioner kroner til kjøp av post- og banktjenester i 2019. Midlene går til postomdeling fem dager i uken i hele landet, banktjenester i landpostnettet, lørdagsomdeling av aviser i distriktene og gratis blindeskriftsendinger.


Helse

Regjeringen foreslår å gi lån til nytt sykehus i Hammerfest, med en låneramme på 1893 millioner 2019-kroner og en bevilgning på 38 millioner kroner i 2019. Nytt sykehus skal erstatte tidligere sykehusbygg og omfatter også universitetsarealer for Universitetet i Tromsø.

Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 48 millioner kroner til gjennomføring av Leve hele livet i 2019. Målet med reformen er at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg og aktiv alderdom. Reformen handler om det som ofte svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenesten. Det handler også om å utvikle et mer aldersvennlig Norge.

Det skal opprettes et regionalt støtteapparat som blant annet skal drive nettverksarbeid og bistå kommunene i planlegging og arbeid med reformen.

26 millioner kroner av bevilgningen skal brukes til støtteapparatet, fordelt slik:

10 millioner kroner til fylkesmennene

10 millioner kroner til KS

6 millioner kroner til utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester.

Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til å styrke rekrutteringstilskuddet for kommuner som ansetter psykolog. Midlene inngår i den kommende Opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse. Fra 1. januar 2020 har regjeringen lovfestet at alle kommuner skal ha psykologkompetanse. Frem til lovplikten trer i kraft, vil kommuner som rekrutterer psykolog, kunne motta et årlig tilskudd per psykologårsverk.

Regjeringen foreslår å bevilge 50 millioner kroner til 450 nye dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens. Tilskuddssatsen foreslås økt fra 30 til 50 prosent per plass. Målet er å stimulere til raskere oppbygging av et slikt tilbud.

Regjeringen foreslår å bevilge midler til om lag 1 500 heldøgns omsorgsplasser over hele landet. I forslaget heter det at tilskuddet skal splittes på to budsjettposter. En post skal brukes til netto tilvekst av omsorgsplasser og en post til rehabilitering og utskifting av eksisterende heldøgns omsorgsplasser.


Innovasjon og næring

Forskning og innovasjon i næringslivet

I statsbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen å bevilge mer enn 9,7 milliarder kroner til næringsrettet forskning og innovasjon over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett. Det er en dobling siden regjeringen tiltrådte i 2013.

Det er en historisk satsing, som vil bidra til at næringslivet blir grønnere, smartere og mer nyskapende. Inkludert i denne summen er Skattefunn-ordningen (som gir bedrifter som driver med forskning og utvikling skattefradrag), og skatteinsentiv-ordningen som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper (Kapitalfunn). Over 3 milliarder kroner kommer som følge av økt bruk av Skattefunn-ordningen blant norske bedrifter.

Mer forskning og utvikling i næringslivet gir nye produkter og tjenester, som igjen gir ny verdiskaping og vekst for norsk økonomi. Det kommer norske arbeidsplasser til gode, og legger til rette for et bærekraftig velferdssamfunn. Forsknings- og innovasjonsordningene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet (som deler ut penger til bedriftene) er landsdekkende. Bedrifter i Finnmark kan søke om penger i alle disse programmene.

For 2017 ble det gitt 2 millioner kroner til forskning og utvikling direkte til bedrifter i Finnmark gjennom Forskningsrådet (ikke bare fra Nærings- og fiskeridepartementet). I 2017 fikk prosjekter fra Finnmark 299,4 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge.

Mineralnæringen

Regjeringen vil legge til rette for ny aktivitet og bærekraftig vekst i mineralnæringen. Derfor foreslår regjeringen å øke bevilgingen med 10 millioner kroner til Norges geologiske undersøkelser (NGU), for å øke mineralkartleggingen i Norge, blant annet i Nord-Norge. Kartlegging vil legge til rette for fremtidige mineralprosjekter i Norge. Mer kartlegging av mineralressursene vil gi oss økt kunnskap, som igjen kan føre til flere bærekraftige arbeidsplasser i fremtiden.

Maritim næring

Norge er en sjøfartsnasjon og en stormakt på havet. Praktisk kunnskap fra sjøen har mye å si for vår evne til å konkurrere i verdenstoppen. I 2017 jobbet nesten 20 000 norske sjøfolk på norske skip.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk skal sikre norsk maritim kompetanse, den skal sikre rekruttering av norske sjøfolk, og den skal gi konkurransedyktige vilkår for rederier med skip under norsk flagg.

Ordningen innebærer at rederiene kan søke om tilskudd for mannskapet om bord på sine skip med norske flagg. Siden 2013 har overslagsbevilgningen i ordningen økt med om lag 430 millioner kroner, og i 2019 foreslår regjeringen å bevilge 2,05 milliarder kroner til sysselsetting av sjøfolk.

I 2017 var om lag 150 sjøfolk i Finnmark omfattet av tilskuddsordningen.

Teknisk-industrielle institutter

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen med 40 millioner kroner til de teknisk-industrielle instituttene i 2019. Norge trenger forskningsinstitusjoner som kan levere solid forskning til næringslivet i årene som kommer. Dette er en del av opptrappingsplanene i langtidsplanen for forskning, og gir instituttene mulighet til å styrke sin langsiktige kunnskapsoppbygging.

Forskningsinstituttene er en del av regjeringens forsknings og innovasjonssatsing. De teknisk-industrielle instituttene er den klart største gruppen, og består av et bredt fagområde innenfor naturvitenskap og teknologi. De opererer ofte på internasjonalt nivå, og er en viktig aktør for å hente hjem ny kunnskap til norsk næringsliv. Eksempler på slike institutter er SINTEF, Norges Geotekniske Institutt, Institutt for energiteknikk og Norce.

Klima og miljø

Enova er et viktig virkemiddel i regjeringens klima- og energipolitikk. I 2017 tildelte Enova 2,3 milliarder kroner som skal bidra til å realisere mer enn 900 energi- og klimaprosjekter i næringslivet og offentlig sektor. Enova støttet prosjekter i alle fylker. Hele prosjektlisten ligger på enova.no og en fylkesvis oppsummering ligger her.

Regjeringen foreslår en økning av overføringene til Enova gjennom Klima- og energifondet med 344,5 millioner kroner i 2019. Midlene skal prioriteres til tiltak som gir størst utslippsreduksjon i ikke-kvotepliktig sektor. Med regjeringens forslag til økning tilføres Enova over 3 milliarder kroner gjennom Klima- og energifondet i 2019.

I 2016 ble det opprettet en tilskuddsordning for kommunale klimatiltak, "Klimasats", i Miljødirektoratet. I 2018 ble det tildelt 150 millioner kroner til 124 kommuner og 170 ulike prosjekter. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med en bevilgning på 156,8 millioner kroner i 2019. Her kan du se hva fylkene har fått tildelt av midler de 3 siste årene.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til skjøtsel og tilrettelegging i verneområdene (vernet etter naturmangfoldsloven) med 10 millioner kroner, og bevilgningen til besøkssenter med 1 million kroner. Forslaget har virkning for verneområder og besøkssentre i alle fylker.

Regjeringen vil prioritere bevilgningene til norsk skogvern på et høyt nivå også i 2019, med en bevilgning på 444,6 millioner kroner, for å sikre god fremdrift i arbeidet med å verne 10 prosent av skogen. Det ventes i 2019 vern av nye skogområder i de fleste fylker.

Regjeringen foreslår å styrke Kulturminnefondet med 4,2 millioner kroner i 2019. Totalt bevilges 116,32 millioner kroner i 2019 til tilskudd slik at private eiere over hele landet kan sette i stand verneverdige eiendommer.

Arbeidet med rovviltforvaltning styrkes i 2019. Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til Statens naturoppsyns feltpersonell og forebyggende tiltak i områder som opplever store skader fra rovvilt på beitedyr med 15 millioner kroner.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til tiltak mot fremmede skadelige arter med 10 millioner kroner i 2019. Den økte bevilgningen skal gå til myndighetenes arbeid med bekjempelsestiltak i regi av Statens naturoppsyn og fylkesmennene.

Nytt nasjonalt villakssenter er planlagt med fire driftsenheter. Tana har påtatt seg å være vertskommune for en av enhetene. Regjeringen foreslår også bevilget midler til modernisert metodikk for overvåking av laks i Tanavassdraget.

Innenfor bevaringsprogrammet for fredete bygg i privat eie, foreslår regjeringen at øremerking av 6 millioner kroner til samiske bygninger blir videreført.

Det ventes mye pukkellaks i elvene i 2019. Regjeringen foreslår å bevilge penger til tiltak som utfisking.


Kultur

Regjeringen foreslår å bevilge 15 millioner kroner til sykkelrittet Arctic Race of Norway i 2019. Rittet blir i 2019 arrangert for syvende gang. I løpet av de kommende årene skal alle regioner i Nord-Norge være vertskap for rittet. Bevilgningen foreslås som tidligere håndtert av de tre fylkeskommunene i Nord-Norge.

Regjeringen foreslår økt tilskudd på 800 000 kroner til Kvensk institutt. Tilskuddet skal gå til tilsetting av en fast språkmedarbeider, som skal arbeide for å revitalisere kvensk språk i tråd med nasjonale målsetninger for dette.

Regjeringen foreslår et økt tilskudd på 600 000 kroner til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI). Økningen kan brukes til drift av ISFI og tilskudd til samiske audiovisuelle produksjoner. Formålet er å sikre ISFI en bedre driftssituasjon, slik at virksomheten kan videreføre og styrke satsingen på produksjon av samiske audiovisuelle verk.

Regjeringen foreslår å bevilge 150 000 kroner til Scene Finnmark til arbeidet med mangfold, inkludering og bekjempelse av fattigdom i 2019. Scene Finnmark ønsker at alle skal kunne få oppleve musikken og produksjonene som sendes rundt i fylket. Fribilletter til innvandrere og vanskeligstilte er et bidrag som kan bidra til å motvirke forskjeller og bygge ned barrierer.

Regjeringen foreslår å bevilge 10 millioner kroner til Vadsø kommune/Varanger museum i 2019 for å bygge om det gamle NRK-bygget i Vadsø for å huse Varanger museum. Prosjektet innebærer ombygging, slik at bygget bl.a. kan fungere som et nasjonalt senter for kvensk/norskfinsk kultur. I tillegg foreslås et tilsagn om ytterligere 33 millioner kroner i senere budsjettår, slik at samlet statlig tilskudd til prosjektet blir 43 millioner kroner.


Forsvar

Regjeringen foreslår å bruke om lag 30 millioner kroner på forsvarssektorens eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter i Finnmark. Midlene til Heimevernets treningsmengde er planlagt benyttet til å videreføre prosjektet for lagring av personlig utrustning og etablering av undervisningsfasiliteter på Høybuktmoen. Videre planlegges det å igangsette prosjekter for garasjering og lagring av materiell og utstyr til Jegerkompaniet på Høybuktmoen. I tillegg planlegges gjennomført et prosjekt for sikring av skjermingsverdige objekter.

For å styrke den landmilitære tilstedeværelsen i Finnmark fortsetter oppbyggingen av Finnmark Landforsvar (FLF) på Porsangermoen. Videre starter etableringen av en manøverenhet på Porsangmoen i 2019, samtidig som oppbygningen av Jegerkompaniet ved Garnisonen i Sør-Varanger fortsetter.

Sjøforsvaret vil med regjeringens budsjettforslag øke aktivitetsnivået i 2019, hvor hyppig tilstedeværelse med overflatefartøyer i Nord-Norge skal være en del av normaltilstanden. Dette vil gi stabilitet, troverdighet og forutsigbarhet for norsk suverenitetshevdelse i norske havområder.


Flom- og skredsikring

Regjeringen foreslår å bevilge 349 millioner kroner til forebygging av flom- og skredskader, hvorav om lag 294 millioner kroner til gjennomføring av kartleggings- og sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at blant annet sikringstiltak i Finnmark vil bli prioritert i 2019, inkludert sikring mot kvikkleireskred i Alta kommune.


Landbruk

I jordbruksoppgjøret 2018 er det satt av 4 millioner kroner til områderettede tiltak i 2019 fordelt på fjellandbruket og arktisk landbruk.

Det er satt av 2 millioner kroner til arktisk landbruk i 2019, som omfatter Nordland, Troms og Finnmark, og som skal bygge videre på erfaringene fra satsingen i perioden 2012–2014.



Finnmark fylke

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2018 til 2019 er anslått til 2,8 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2018 med 2,4 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2018. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2019 er anslått til 2,8 pst.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2019 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert skatteutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2018. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2018 og 2019 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2017. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2018. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.



Kommunene i Finnmark

Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,9 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Kommunene i Finnmark anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,9 prosent

I Finnmark har 12 av 19 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Gamvik kommune med 4,4 prosent, mens Loppa kommune har lavest vekst med 0,8 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2018.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Finnmark i 2017 utgiftskorrigerte frie inntekter på 116 prosent av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

I Finnmark hadde alle kommunene utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Finnmark hadde i 2017 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 2 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 3,8 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Finnmark hadde i gjennomsnitt 113 754 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2017. Landsgjennomsnittet var 66 830 kroner per innbygger.



Finnmark fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis anslått en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 2,3 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Finnmark fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,6 prosent (fra anslag på regnskap for 2018) i 2019.

Finansielle indikatorer

Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Finnmark fylkeskommune hadde i 2017 et netto driftsresultat på 3,6 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet uten Oslo var 4,3 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 24 145 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet uten Oslo lå på 12 208 kroner per innbygger.