Det var lærlingene Ådne Dahlberg (19), Lise-Lotte Gjendahl (23), Julian Aagaard-Nilsen Nøtnes (19), Sander Selnes Sortland (20) og den ferske fagarbeideren Andreas Fremnes Danielsen (27) som fikk møte statsminister Erna Solberg fredag ettermiddag på byggeplassen i Svolvær.
Her fikk statsministeren se eksemplene på den alternative opplæringsmodellen til NESO, som hun tydeligvis ble imponert over.
– Dette er jo et kjempeflott alternativ. Dere tre har brukt opp retten til videregående opplæring, men får likevel utdanne dere innenfor det dere vil holde på med og viste til Lise-Lotte, Sander og Andreas.
– I bunnen ligger det et samfunnsansvar som vi tar på alvor
NESOs lærlingeskole jobber med en en modell hvor elevene har lærlingekontrakt med en entreprenør fra første skoledag, og samlingsbaserte teorideler over fire år.
– Samtidig som byggenæringen i Nord-Norge, da som nå, hadde et skrikende behov etter kvalifisert personell, så vi at mange praktisk anlagte elever hoppet av den tradisjonelle videregående yrkesfagopplæringen i løpet av de to første årene med teori – altså før de kom i gang med den praktiske delen av utdanningen. Med vår alternative modell, veksles det mellom teori og praksis over alle fire utdanningsårene, forklarte adm. dir. Ruben Jensen i NESO – Nordnorske Entreprenørers Serviceorganisasjon.
Under samlingene elevene på hotell i Svolvær.
– Lærlingeskolen har akkurat påbegynt sitt tiende skoleår. Ingen av elevene har fått stryk på eksamen i løpet av disse årene. Frafallet er på bare sju prosent, fortalte NESO-sjefen til statsministeren og hennes følge.
– For mange oppleves det som en lettelse når de skjønne at det fins en annen vei fram til formelt kompetansebevis enn to sammenhengende år på skolebenken – før de får drive med praktisk arbeid, fortalte Ruben Jensen til statsminister Erna Solberg før han la til:
– Vi er stolte over våre elever!
Et spark til statsministeren
NESO-direktør Ruben Jensen benyttet samtidig anledningen til å gi «et par næringspolitiske innspill fra nord». Mest konkret var han om flypassasjeravgiften, som av Widerøe oppgis som grunnen til at flere flyruter er avviklet.
– Et feilslått avgiftsregime reduserer – for ikke å si raserer – flytilbudet. En flat flypassasjeravgift rammer passasjerene på de korte flyturene over en fjord eller et fjell urimelig hardt. Det er ubegripelig at det skal betales mange ganger mer i avgifter til staten for en halvtimes flytur over fjorden fra Stokmarknes til Bodø, enn på ei interkontinental langrute fra Oslo til New York,
– Kortbanenettet er vår eneste reelle kollektivtrafikk, og må behandles deretter. Jeg tenker det ville blitt ramaskrik hvis det hadde blitt innført en avgift som var høyere jo kortere buss- eller trikketuren på det sentrale Østlandet var. Det ville vært helt ubegripelig at en passasjer på en kort tur, fra Majorstua, skulle betale høyere avgift enn en passasjer som gikk på banen i Holmenkollen. Og ubegripelig er ordet for utslagene og konsekvensene av flyseteavgiften.
– Det er snart valg, det er snart nytt statsbudsjett. Dette må endres, nærmest stavet NESO-direktøren overfor statsministeren.
Han benyttet også anledningen til å advare mot at store offentlige utbyggingsprosjekter blir så store at lokale og regionale aktører i Nord-Norge ekskluderes.
– Som landsdelspatrioter er vi stolte over at bygg- og anleggsbransjen er en av få næringer i Nord- Norge som ikke er filialisert. Vi har hele 90 prosent lokalt eierskap, og konkurrere daglig med store nasjonale og utenlandskeide foretak. Slik ønsker vi at det fortsatt skal være, men da er vi avhengig av at myndighetene legger til rette for at vi kan delta i offentlige anbudskonkurranser. Vi ser nå en tendens til stadig flere store kontrakter hvor svært få kan delta. Vi ber derfor om at kontraktene deles opp, slik at lokale og regionale bedrifter kan delta. Vi er eksempelvis svært bekymret for signalene om at kontraktene på E10, Hålogalandsveien, vil bli så store at ingen regionale entreprenører kan delta, sa Jensen i sin innledning.