Siste jaktår (2017/18) ble et av tidenes dårligste i Finnmark. Nå kan bunnåret bli fulgt opp av et katastrofeår, frykter lokale jegere.

– Ingen tvil om at rypebestanden var på et lavmål i fjor. Håpet er at produksjonen til rypa har vært suksessfull, men uansett produksjon var hekkebestanden så svak at det vil bli langt mellom rypene denne høsten, spår jeger og mangeårig tillitsvalgt i Alta jeger- og fiskerforeningen i Alta og i Finnmark, Bernt Suhr.

I grafikken under: Ved å trykke på aktuell kommune vil det framkomme statistikk for innmeldte felte ryper helt tilbake til 2008/09.

– Hva bør skje om det kommer et nytt år hvor tellerutene viser minimalt med ryper?

– Viser bestanden seg å være faretruende lav er en naturlig løsning at vi lar være å beskatte bestanden til den tar seg opp. Vi vet at rypene har en utrolig reproduksjonsevne, men med en bestand som er unaturlig lav nytter det ikke kun å håpe på naturlige svingninger. Da må vi hjelpe bestanden opp, påpeker Suhr.

– Beskatt predatorene

Dersom takseringen som nå kommer tilsier svært lav bestand mener den erfarne rypejegeren at et enkelt virkemiddel er å se på tiltak mot alle som beskatter bestanden.

– Etter mitt syn er det på høy tid at viltmyndighetene ser på en balansert beskatning av predatorene som har fått uvanlig gode livsbetingelser. Det bør iverksettes tiltak for å stimulere til jakt på rev, kråke og ravn.

TA GREP: Bernt Suhr vil ikke konkludere enda, men frykter at det blir svært lite ryper å se. Han vil ha tiltak for å begrense predatorene, ikke minst rødreven. Foto: Arkiv

– Fefo hevder at uttak av rev har vist seg å ikke ha noen innvirkning på rypebestanden etter å ha skutt vekk hele vårbestanden over mange år i området rundt Iesjavre?

– Jeg har registrert at myndighetene ikke har vært villig til å innføre skuddpremie eksempelvis på rev. Det er ikke vilje til å bruke penger på å ta ned revebestanden. Dersom myndighetene argumenterer med at økt jakt på rev ikke virker, er mitt spørsmål: Hvorfor brukes det store summer gjennom SNO for ta ut rev lokalt for å  bedre forholdene for en truet dverggåsbestand?  Noen i systemet har tydelig tro på at dette virker, men Fefo er likevel ikke ville til å bruke penger på skuddpremie, sier Suhr.

Produksjonen avgjør

Leder for avdelingen for utmark i Fefo som har ansvaret også for småviltforeningen, Einar Johannes Asbjørnsen, er ikke villig til å trekke noen konklusjoner om rypebestanden. Først etter at de årlige tellerutene er gjennomført fra midten til slutten av august vil forvalterne ha gode nok data for å kunne konkludere og treffe nødvendige tiltak.

– Alt avhenger av produksjonen. Er det god produksjon kan jegerne få en hyggeligere høst enn forhåndsspådommene. Samtidig er det bare å innrømme at utgangspunktet ikke er det beste med lav stamfuglbestand i vår, påpeker Asbjørnsen.

Solgt 500 jaktkort

Han tror fjoråret med veldig lite ryper, og kun én lirype som dagskvote, har fått jegere utenfor Finnmark til å planlegge jakt andre steder. Likevel viser det seg at mange selv med faren for lite fugl i mente, vil mange til fylket vårt for å jakte.

– Vi har i år gjort litt endring og selger kun et begrenset antall jaktkort ut nå. Så vil takseringen vise om vi vil åpne for ytterligere salg. For første gang har vi likevel jaktfelt som allerede er fullbooket, forteller Asbjørnsen.

Han og Fefo har til nå solgt noe over 500 jaktkort, de fleste dagskort for tilreisende. Vilforvalteren og Fefo opplevde noen dager med en eksplosiv pågang for kjøp av jaktkort.

– Salget av jaktkort ble åpnet første august. Naturlig nok solgt vi flest dagskort, men også noen få sesongkort til innenbygdsboende. Bare i løpet av de første par dagene solgte vi 350 kort før salget roet seg ned.

Endret holdning

Fefo-lederen frykter ikke sammenbrudd i rypebestanden på grunn av uttak fra jegerne. Asbjørnsen peker på at holdningen til jegerne har endret seg mye de senere år.

– Da vi innførste dagskvoter fikk vi mye kritikk, og det var mye støy rundt dette. I dag har dette systemet stor aksept hos jegerne. Jegerne er nå i større grad genuint opptatt av jaktopplevelsen, og høsingskulturen som tidligere var utbredt er i ferd med å bli borte, forklarer han.

Han viser til tallene for fjoråret i statistikken som viser at det kun ble felt 1.850 ryper i Katuokeino lar seg forklare med mer enn kun lav bestand. I løpet av de ti siste årene har fellingstallene aldri vært lavere.

– Med innføringen av dagskvote på én rype om dagen la mange jegere fra sør jaktturen til andre steder i landet med en bestand i oppgang. Presset sørfra avtok. I år vil jeg ikke spekulere i hvor store dagskvoter som settes, men det blir sannsynlig lave dagskvoter. Både jeg og jegere flest er svært spent på hva takseringsrutene vil gi av svar.