På sin blogg jaktogturdama.blogspot.com forteller hun om turen og publiserer bilder som er tatt av hele gjengen. Altaposten har fått anledning til å dele inntrykkene med våre lesere.
Sørøya blir, med rette, ofte kalt for Den grønne øya i nord. Øya er vakker, vill, grønn, variert, steinete og spennende. Fra forrige tirsdag til forrige lørdag var jeg på fjellvandring, pluss en dag på båttur, sammen med tre gode venner av meg; Inger Marlen Dalheim Ottem, Trond Jensen og Ann Siri Vesterslett.
Sørøya ligger på kysten av Vest-Finnmark, omtrent en times fergetur fra Øksfjord. Sørøya er Norges fjerde største øy og faktisk Norges største øy som ikke har fastlandsforbindelse, ja utenom Svalbard da. Øya er delt mellom Hasvik kommune og Hammerfest kommune og det bor sånn omtrentlig tusen mennesker på hele øya (Kilde: Wikipedia).
Trond er fra Breivikbotn på Sørøya og vi har vært så heldige å få være med han på masse turer i hans fjelltrakter de senere årene. Denne gang var alle klare for en litt mer krevende tur og var godt forberedt til det. En klassisk måte å tilpasse en slik tur til alles formnivå er å differensiere børra som skal i ryggsekken. Jeg tenker at det var kjempebra at Trond, i tillegg til å bære brordelen av det vi skulle ha av felles ting, hadde han drasset med seg solo og farris i litervis. Totalvekta senket farten på han til et nivå som gjorde at jeg bare nesten holdt på å dø og faktisk overlevde turen med æra i behold.
Vi ble fraktet med åpen båt fra Dønnesfjord over til Makkvika. Det høres ikke ut som et fristende sted å ta første overnatting, men du verden så vakkert. Med ryper kaklende i fjærsteinene, elva som rant forbi leirplassen, strålende vær, flat og fin leirplass og et skikkelig godt grillmåltid hadde vi en magisk kveld ved bålet.
Så var det slutt på slaraffenlivet. Turen gikk oppover, og oppover, bittelitt nedover, og så mer oppover. De to i front, med de tyngste sekkene, holdt tempoet oppe og når jeg og Ann Siri syntes at en av pausene ble litt vel korte, så kom det fra Trond: "Dere hviler jo mens dere går".... Snakk om nesevis type! Jeg foreslo for Ann Siri at vi skulle smugle stein opp i sekken hans, men vi ble enig om at knærne hans trolig ville klappe sammen hvis han skulle bære mer.
Utpå dag to kom det varslede regnet. På med regntøy og trask i vei. Etter 12,5 kilometer var vi framme ved etappemålet Veidalsvannet, akkurat da tåka kom sigende. Man skal ha meget stor respekt for tåke! På kysten kommer den fort og kan være tett som ertesuppe. Litt tynn ertesuppe riktignok, men like vanskelig å se gjennom. Vi var rustet med GPS, kart, kompass og kjentmann, og kursen var på det nærmeste stukket ut med halvmeters margin så ingen fare på ferde. Trond hadde til og med gått ut med drikkedepot til oss, så dere skjønner at det lønner seg å dra på tur med turvante, spreke og serviceinnstilte kjentmenn. Teltene kom opp i en fart, primusen fyrt opp, hund og klær ble lagt og hengt til tørking.
Vi fisket oss videre fra vann til vann, og hadde beregnet fisk som middag fire av dagene. Fangsten holdt til en frokost, et fiskebein på tvers i halsen og en fin ørret til mammaen til Trond da vi kom ned. Det var den største av de vi fikk og fisket av .... meg.... Doktor Jensen tok affære og med pinsett fikk han fisket opp fiskebeinet fra halsen min. Dere kjenner følelsen av brekningsfornemmelser? Det ble assortert utvalg av Drytech til middag resten av dagene. "Sult gjør god kokk" og frysetørket mat smaker godt etter havregrynsgrøt til frokost, brød til lunsjen og en lang dag med gåing.
På dag tre kom varmen til Sørøya. Vi damene gikk i shorts og sports-bh, Trond i shorts, og jeg kan love at vi svettet i 25 varmegrader. Det finnes visst mest oppoverbakker på Sørøya og vi gikk 15 kilometer av dem denne dagen. Tia bar sin egen mat i kløvsekk og var i tillegg drahjelp for meg opp bakkene. Ble enda mer glad i fine breton-Tia min på turen. Hun er liten, men råtøff.
I høyden traff vi på merkene til den helt nye, ti mil lange ruta, til Den Norske Turistforening; "Sørøya på langs". Merkesteinene sto med kort mellomrom og er enkle å følge. Godt tiltak for å ha sikre ruter i et krevende landskap.
Etter rådslaging og lokking med biff og bobler, ble vi lørdag enige om å gå ned fra fjellet for å ta et døgn med båt i smellvakre Taborshavn. Fjellskoene hadde fått 55 kilometer på triptelleren, det var rundt 25 varmegrader og styggvarmt å sove i telt. Fristende med båt, brygge- og strandliv da. Den lovede biffen var fantastisk, det ble multetur, bading og soling, og så sover jeg fantastisk godt ombord med stille vugging og klukking av sjø mot skroget.
Sørøya er bare helt fantastisk og anbefales på det aller, aller varmeste!
I`ll be back
Linda Heitmann
jaktogturdam