Det er få forunt å vinne en så tradisjonsrik sjøfiskekonkurranse som den i Langfjordbotn. Å vinne både 1. premie for størst fisk og 3. premie for tredje største fisk, er et så fiskeakrobatisk karstykke at det måtte en ung sportsfisker til for å ro det i land.
– Kjempeartig at fisken min var stor nok til å vinne konkurransen. Og at jeg fikk en til som ble nummer tre, sier Isak, som heter Bertheussen til etternavn og som bor i Alta når han ikke er på sommerbesøk i Langfjorden. Noe de ofte er.
Gudebenådet fiskeplass
– Jeg fikk den på «the God place,» røper Isak.
– He? The good place, mener du vel?
– Nei. The God place. Der borte, sier Isak, han snur seg og peker mot Sopnes. Der står kirka på odden, lyser likeså blendende hvit som undersiden av en måkevinge.
– Isak er kjempeflink å fiske, sier bestemoren Eli, som Altaposten ringte for å gratulere og dobbeltsjekke om han fisker mye eller om seieren var en tilfeldighet. Jo, om vinteren spiller han mye håndball, men om sommeren er det sykkelen og fiskestanga som gjelder. Fisker både i Altafjorden, i tanamunningen og på fjellet.
Hell i uhell
Over til sleipe fakta; Isaks torsker veide 1.610 gram og 1.950 gram. Andreplasstorsken veide 1.910 gram og ble fanget av Kjetil Erntsen, også han altaværing.
Aller mest hell i uhell hadde Kari Jørgensen. Altadamen temmet om bord en fisk på 62 gram. Det var den dårlige nyheten, den gode var at når fisken først skulle være så kjipt liten, så var den i det minste raus nok til å være aller minst. Noe som sikret Kari en plass i rampelyset på moloen ved siden av Isak og Kjetil.
Fikk en pen fisk
Der på moloen kunne det fort vært noen andre som sto, for jentene i «team Rapp» fikk både småkveite og knøttsmå fisk.
– Kveita, den var pen, sier Elisabeth Rapp (14,5), Ravdna Garen Buljo (snart 14), Marja Lina Buljo (15) og Anne Maret Buljo.
– Men ikke passe stor til å vinne noe?
– Nei, men utseendet teller også, sier firkløveret, som seilte ut som eneste rene jentebåt. De har hver for seg deltatt ofte før, og Elisabeth har før et år vunnet for størst fisk og Marja Lina for minst.
Kunne vært minst
– Det er noe på fisketuren vi angrer på, sier jentene.
– Hva da?
– At vi heiv uti en liten fisk vi fikk. Den var så liten at den kanskje kunne blitt minste fisk, sier de om småtassen, som ved jentegjengens forhastete avgjørelse garantert følte hell i uhell.
– Det ble en flott konkurranse med flatt hav og god stemning. Vi takker alle som deltok og ønsker velkommen til mer fiskemoro under Langfjorddagan neste år, sier Tor Emil Nygård og Knut Arne Mikalsen, to av dem som med stø hånd arrangerte konkurransen.