– Vi har veldig mange søkere, og har klart å fylle opp skolen, sier Henning Iversen, rektor ved Alta folkehøgskole.

Det fins likevel et aber; kommer samtlige som har takket ja, og betalt en mindre avgift for å holde på plassen sin, dukke opp til skolestart?

– Det er en spennende tid vi nå går inn i. Søkere til høgskole og universitet får ikke beskjed om opptak før rundt 20. juli. Det kan skje at elever som også har søkt andre steder, velger det framfor oss, sier rektor.

I fjor var så tilfelle. De gikk inn i sommeren med enda flere elever enn de 107 som i dag har takket ja, men like før skolestart falt en del fra.

Jevnt og godt

– I år håper vi å beholde dem vi nå har, sier rektor, som mener 20. juli er i seneste laget å gi ungdommen så viktig beskjed.

– Mange mener at det offentlige burde blitt flinkere til å gi beskjed tidligere. Det ville i alle fall gjort livet enklere for folkehøgskolene, sier rektor, som opererer uten reserveliste.

– Vi har klart å fylle opp klassene jevnt og godt, det er vi svært fornøyd med, sier han.

EN SPENNENDE TID I MØTE: Med «ja takk» fra 107 elever, er Alta folkehøgskole fylt opp for kommende skoleår. Nå er rektor Henning Iversen spent på hvor mye av fangsten som glipper til høgskole eller universitet. Foto: Kita Eilertsen

Alta folkehøgskole har seks linjer og en rekke valgfag og fellesfag, samtlige handler i ulike former om friluftsliv. Selv om få av landets folkehøgskoler er så rendyrkete, er segmentet «friluftsliv» utsatt for stor konkurranse, fordi svært mange skoler har faget som egen linje.

Flinkhet som sykdom

Det er nå fjerde år på rad at folkehøgskolene opplever ny søkerrekord, og veksten ses på som et varsku til resten av skole-Norge. Den internasjonale skoletesten PISA har skapt stress, med eksamensfokus fra første dag, meldes det.

– Folkehøgskolene står igjen som eneste motvekt, sier sosiologiprofessor Marit Haldar i en pressemelding om de gode søkertallene.

– PISA-sjokket rammer ikke bare de svakeste. De flinkeste elevene får flinkhetssykdommer, sier Haldar.

Marit Asheim er informasjonsrådgiver for Folkehøgskolene, og bekrefter inntrykket.

Prestasjons-generasjonen

– Stadig flere elever er slitne etter karakterpress på videregående. Uten verken karakterer eller eksamener klarer folkehøgskolene å gi elevene lyst og motivasjon til å lære videre, sier Asheim.

Vår egen rektor sier seg enig.

– Ungdommen i dag er «generasjon prestasjon,» og veldig mange ønsker seg derfor et mellomår før de begynner på de seige studiene. Det tror vi er et riktig valg. Folkehøgskole handler ikke om lekser og eksamen, men om personlig utvikling, sier rektor.