– Det er lovstridig å kreve postkassene våre flyttet til samlestativ, fastholder hammerfestingen og juristen Odd Oskarsen, eier av en svartelistet og kronisk tom postkasse. Han har tidligere skrevet flere leserinnlegg om Postens framferd, men har ikke nådd fram.
Gikk til anmeldelse
Oskarsen er «selvstendige postkasseeier» og inne i sin andre uke uten brev, pakkelapper og annet viktig innhold i nevnte kasse. Grunnen er at Posten Norge AS nekter å omdele til ham, og for dette har Oskarsen svart med å politianmelde flere navngitte lokale og regionale postledere for grovt underslag av annen manns eiendom, eller medvirkning til sådan.
– De krever at jeg flytter postkassen min til et samlestativ, noe jeg har motsatt meg, sier Oskarsen. Etter en lengre dialog rundt dette, har Posten nå stanset all levering av leveringspliktig adressert post til hans postkasse. Et klart lovbrudd, hevder han.
Mangler hjemmel
Odd bor heller ikke uten naboer langt fra folkeskikken. Han bor i Uranusveien i et normalt tettbygd, veletablert boligfelt i Hammerfest. Samtidig har Posten i årevis og i brevs form krevd at postkasser over det ganske land flyttes til samlestativer, noe de har gjort i form av krav med henvisning til lovens tekst.
– Men posten har ingen hjemmel i lov til å kreve noe slikt. Selv om de altså påstår det i brevene de har sendt til landets innbyggere, sier juristen.
For mens Posten hevder at paragraf 19 i lov om posttjenester gir dem rett til å kreve postkasseflytting, sier juristen at paragrafen kun åpner for å be pent, såkalt anmode.
Kun anmodning
– Paragraf nitten er kun en anmodningshjemmel. Det er ingen hjemmel de kan bruke for å kreve flytting, sier han.
Det hefter ved også en forskrift, men Oskarsen minner om at forskrift gitt med hjemmel i en lov, ikke kan utvide lovgrunnlaget.
– De har gått fra en anmodningsbestemmelse i hjemmel, til pliktbestemmelse i forskrift. Det er det under ingen omstendighet anledning til i norsk lov, sier postkasseeieren, som hevder Posten i årevis har gitt innbyggerne feile påstander om lovens kraft, samt også vikarierende argumentasjon i jakten på stadig færre av- og påstigninger for postbudene.
Typisk krav
– De startet med denne utingen midt på nittitallet, og har siden prøvd seg flere ganger, sier Oskarsen, som minnes da Posten krevde flytting under henvisning til endring i postloven.
– Det eneste som viste seg endret, var Postens selskapsform. I lovbestemmelsene var ikke et komma flyttet, hevder han. Typisk er det også, legger han til, at etaten krever at folk selv må dekke kostanden ved å bli en del av samlestativ.
– Det er korrekt at min postkasse er privat eiendom. Og når jeg har fulgt mine forpliktelser, støpt ned stolpe og kjøpt postkasse, er det den som anmoder meg om å flytte, som må dekke utgiften dersom jeg skulle velge å etterkomme ønsket, sier juristen.
Folk gidder ikke
Han viser til gruppesøksmål i Trøndelag i 2014, hvor Posten tapte. Og mens den postombærende etat ifølge Oskarsen benekter at dommen har presedens for resten av landet, mener han at fordi kjennelsen fra Borgarting lagmannsrett ikke ble anket av Posten, har den allmenn rettsgyldighet.
– De fleste av oss gidder ikke ta fighten. Men jeg har jus som mitt fag, og har kjørt dem på det formelle. De bedriver overgrep uten hjemmel i lov.
– Du mener stadig at folk kan reversere, altså flytte egen postkasse fra samlestativ til stolpe ved innkjørsel?
– Ja. Og var det opp til meg, skulle vi hatt en landsomfattende aksjon. Kall det gjerne en motaksjon mot Postens lovstridige krav, sier hammerfestingen, som i årevis har engasjert seg i denne prinsipielle saken, senest i et leserinnlegg kalt nettopp «Flytt postkassen tilbake.» (Altaposten 28.05.2018).
– Jeg fikk spørsmål fra hele landet. Folk ergres over kravet. At Posten må effektivisere og tjene penger er deres utfordring, det skal ikke ramme kundens lovbestemte rettighet, sier Oskarsen, for tiden spent på om politiet tar anmeldelsen opp til behandling. Ja, og om det en vakker dag ligger post i postkassen hans.
– Fellespunkt har stor forståelse
Posten sier de er godt kjent med protestene fra Oskarsen.
– Det ligger grundig juridisk kvalitetssikring bak brevene vi sender til kundene, sier pressesjef i Posten Norge AS.
– Det er riktig at vi ikke kan gjøre annet enn å anmode kunden om å flytte postkassen til et fellespunkt. Og hvis kunden ikke følger vår anmodning, kan vi som ytterste konsekvens la være å levere post i postkassen, sier John Eckhoff, pressesjef i Posten Norge AS.
– Da må kunden hente posten sin på nærmeste hentested, et postkontor eller ved post i butikk. Å si at vi begår underslag av post faller derfor på sin egen urimelighet, sier Eckhoff, som er godt kjent med protesten fra Odd Oskarsen fra Hammerfest.
– Feilaktig av Oskarsen
– Synspunktene hans er vi godt kjent med. De har vel ikke ført særlig fram, sier pressesjefen, som sier han tar anmeldelsen med knusende ro.
– Enhver av oss står fritt til å anmelde hvem som helst for hva som helst. Oskarsens vurderinger er etter vår oppfatning feilaktige, sier Eckhoff. Posten er underlagt og eid av diverse departementer; brev til norske husstander sendes ikke uten skikkelig juridisk kvalitetssikring, sier han.
Siden toppåret 1999 har volumet av post sunket med 60 prosent. Innsparinger må til, og landets 2,4 millioner postkasser samlet i fellespunkter, bidrar mye. Også hurtigere utlevering og sikrere og bedre arbeidsforhold for budene veier inn.
– Folk har forståelse for dette, og i nær samtlige tilfeller går det helt utmerket. Folk går i lag med naboen og flere steder ser vi at de gjør noe hyggelig ut av å lage et fellespunkt, enten det nå er på en garasjevegg eller et eget stativ, sier Eckhoff.
– Vi følger reglene i lov om posttjenester og forskriften til denne, og det store flertallet følger vår anmodning, oppsummerer pressesjefen.
Opptatt av lovlighet
Altaposten har spurt etter den «juridiske kvalitetssikringen» Posten Norge viser til, og har kun mottatt utdraget av det samme lovgrunnlaget de sender kunder de vil skal flytte postkassen. Loven sier: «Leveringspliktig tilbyder (Posten, journ. anm.) kan anmode eier av utleveringspostkasse om å flytte utleveringspostkasse til egnet sted.» Oskarsen har uttalt til Altaposten at dersom offentlige myndigheter vil pålegge borgerne plikter, må det i lovhjemmelen foreligge begreper som at borgeren «må,» «skal,» eller «plikter å.» Begrepet «kan,» sier juristen, er i juridiske sammenheng såkalt fakulativt, en ikke-tvingende regel og en terminologi som betyr at det aktuelle begrepet ikke skaper plikter for borgerne.
«Kan» og «anmode» dukker også opp senere i samme lov, samt i den forskriften Posten på forespørsel om dokumentasjon av juridisk kvalitetssikring, har sendt Altaposten.
– Posten kan bare anmode, men reagerer likevel med straffereaksjon hvis de ikke får viljen sin. Etter å ha anmodet, tvinger de folk ved hjelp av sanksjoner. Det har de ikke loven på sin side til å gjøre, sier Oskarsen i en kommentar.