– Det har blitt en fæl sak dette. Et tilfelle av misforstått politiske solidaritet, der finnmarksbeliggenhet betød mer enn økonomi og innbyggernes ve og vel, sier Otto Erik Aas.
Som hovedutvalgsleder for næring, drift og miljø sa Aas nei til Kirkenes som nytt sted for ansatte og oppgaver knyttet til varsling om nød, en såkalt 110-sentral. Avtale med velfungerende sentral i Tromsø var best, mente Aas, som likevel stemte med posisjonen for Kirkenes da kommunstyret i et ekstraordinært møte enstemmig ombestemte seg. I dag tar Aas sterk selvkritikk.
– Brannsjefen skal ha all ære for å ha informert oss i detalj, og bedt oss velge Tromsø, sier Aas. Det handlet både om økonomi og kompetanse. Så mye utdanning og praksis av det rette slaget må være på plass, at det er utfordrende å finne folk til jobbene på alarmsentralen.
– Vi burde stått på det vi opprinnelig mente. Brannsjef og rådmann prøvde absolutt å få fram problematikken, og nå viser det seg at saken er enda verre enn forespeilet.
– Vi er virkelig ille ute, mener Aas, som også spør om kompetansen som slutter ved sentralen i Hammerfest, vil velge Kirkenes.
– De millionbeløp Alta må ut med ekstra for å ha droppet Tromsø, kan bli langt høyere enn man i verste fall fryktet, sier han.
Ubegrunnet Alta-kritikk
– Men selv om det blir å koste så det svir, det er vel på sin plass med en 110-sentral i fylket vårt?
– Jo, men det blir fryktelig dyrt. Med dagens teknologi er det jo nesten det samme hvor de sitter hen, men selvfølgelig, det er snakk om arbeidsplasser, sier Aas. Han minnes ordvekslinger rundt saken, der Alta ble kalt usolidariske og egoistiske. Kirkenes' ordfører la ikke fingrene i mellom, og politimester Ellen Katrine Hætta var aktiv på at sentralen måtte ligge i Kirkenes.
Mulig å gå fra avtalen?
– Kritikken mot Alta var fullstendig ubegrunnet. Hovedutvalget stemte for Tromsø ut fra rene faglig vurderinger. Vi kunne spare millionbeløp fordi Tromsø hadde en oppegående organisasjon vi kjapt kunne tiltre. Kirkenes hadde verken kompetanse eller oversikt over hva det ville koste. Det eneste man visste, var at det ville bli mye, mye dyrere, sier Aas.
– Hva mener du bør gjøres?
– Dersom man ikke finner en løsning raskt, kan dette gå rent ille. Det er så bekymringsfullt at dersom man har anledning til å gå tilbake på avtalen, så mener jeg at man av hensyn til innbyggernes ve og vel samt økonomi, bør vurdere å gjøre det. Det er ingen skam å snu, sier hovedutvalgslederen.
Et statlig direktiv sier at 110-sentralen skal ligge der politimesteren holder til, og det er Sør-Varanger. Hammerfest og ergo Alta er derfor pålagt å flytte sentralen. Det er Knut Suhr som minner om dette, og brannsjefen er mindre pessimist enn Otto Erik Aas.
– Etter to år hvor lite har skjedd, er det endelig framdrift i saken. Kjempeframdrift også, sier brannsjefen. Med drøyt 30 prosent av befolkningen er Alta største eier av alarmsentralen, og er (slik Hammerfest og Kirkenes er det) selvskreven i de arbeidsgruppene som nå er nedsatt i forbindelse med flyttingen. Det må heller ikke bygges nytt bygg, sentralen skal inn i politihuset i Kirkenes, sier han.
Vesentlig dyrere
– Jeg vil ikke si at saken står i stampe. Sentralen skal så hurtig som mulig flytte til Kirkenes. Spørsmålet er hvor mange ansatte som vil bli med fra Hammerfest, deretter utlyses de stillingene som eventuelt mangler, sier Suhr, som likevel er klar på at det blir dyrt. De rundelige 12 millioner kroner det har kostet Alta årlig å være med i sentralen i Hammerfest, vil øke med «en del antall millioner.»
– En dobling? Over 20 millioner?
– Nei. Vanskelig å si. Jeg vil ikke spekulere, og stiller meg bak det politiske vedtaket som er gjort. Men det blir vesentlig dyrere, sier Suhr.
Det han grundig har opplyst politikerne om, er at det koster (til sammenlikning) mellom 15 og 18 millioner årlig å drifte 110-sentralen, eksempelvis i Bodø. Kostnaden fordeles etter antall innbyggere i deltakende kommuner. Med sine mange innbyggere å fordele byrden på, ville Tromsø falt billigere ut for Alta.
Vil vite prisen
– Det er korrekt å si at du sterkt har anbefalt Tromsø?
– Jeg har orientert om hvordan vi ligger an, og sagt at det kan være en utfordring å skaffe kompetanse. Og at det blir dyrere, svarer Suhr, som sier at senteralen nylig var tema i Regionrådet. Også Regionrådet ønsker tilbakemelding fra Sør-Varanger på hva prisen vil bli.
– Jeg kan ikke forutse at dette går dårlig. Jeg forutsetter at kompetansen kommer på plass. Etter stillstand i et par år, er det nå stor møtevirksomhet og mye framdrift, og jeg er optimist, sier Altas brannsjef.
Rådmann Bjørn-Atle Hansen sier at det i brevet Vest-Finnmark Regionråd nylig sendte til Kirkenes, bes om å få avklart framdriftsplan, inkludert klare frister for når likt og ulikt skal være på plass og sentralen oppe å gå. Rådet består av folk fra de 7 kommunene som har gått inn for 110-sentral i Kirkenes.
– Vi har satt svarfrist til 15. august, sier Hansen, tydelig på at det haster å få oversikt, framdriftsplan og kostnadsoverslag. Hvordan man tenker seg å mestre de faglige samt rekrutteringsmessige utfordringene, er også utvetydig tema i brevet.
– Vi avventer tilbakemelding før vi gjør noe mer, sier rådmannen. Han er klar på at selv om det for tiden er framdrift, burde arbeidet være lengre framme i løypa.
Kan ombestemme seg
– 110-sentral i Kirkenes, er det mulig og aktuelt å gå tilbake på avtalen?
– Det er en intensjonsavtale. Ingen av kommunene har i den forstand tegnet noen avtale. Klart at hvis det her blir for dyrt, og dessuten usikkert om man lykkes med å få på plass de faglige kvaliteter som forutsatt, så er ikke løpet kjørt. Det er dette regionrådet ønsker ganske kjapt avklart, sier rådmannen.
110-sentralen må i så tilfelle tilbake til kommunestyrene for ny politisk behandling. Det vil da trolig også veie inn at dagens vedtak Kirkenes, tross alt er i strid med anbefalingen fra DSB, Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap.
Et kostbart politisk poeng
– Uansett, det er min holdning er at her skal Alta følge det regionrådet mener.
– Ingen dissens fra Alta?
– Nei. Det bør være enighet, sier Hansen.
Altas rådmann sier at Tromsø, eller faktisk også videre drift i Hammerfest, ville vært økonomisk og faglig langt å foretrekke.
– Det er det ingen tvil om. Samtidig er det politikk ute og går, og jeg ser poenget med et beredskapssystem i Finnmark, med samlokalisering av 110, 112 og 113-sentralene. Uroen er hvis fagmiljøet i Hammerfest nå forvitrer. Da kan det ta år å bygge det opp på nytt i Finnmark, sier Hansen.
Svarer denne uka
Fra Sør-Varanger kommune lover de svar.
– I brevet fra regionrådet stilles det gode spørsmål både innen rekruttering, kompetanse og økonomi. Vi blir å svare i løpet av denne uken, sier kontorsjef i Sør-Varanger kommune, Magnus Mæland.
Han sier det fins en skisse med såkalte milepælplaner for framdrift, og at aktørene jobber tett og godt for å komme fram til en endelig løsning i form av en operativ, permanent 110-sentral i Kirkenes.
– Det er en veldig uheldig situasjon at det har tatt snart 2 år fra vedtak ble gjort. Alle parter er like frustrert, sier kontorsjefen. Etter krav fra DSB skal sentralen samlokalisere med politiet, som på sin side står midt i en reformprosess (nærpoliti) samt i Kirkenes også bygging av nytt bygg.
– To prosesser kjøres samtidig. Både 110-sentralen og politiet er i omfattende reformer, og da er det helt nødvendig å gjøre mange ting samtidig. Dette tar tid, og er årsaker Sør-Varanger kommune ikke rår over, sier han.
Usikkerhet blant ansatte
Fra Hammerfest har 110-sentralen meldt at samlokaliseringen har gitt usikkerhet blant de ansatte, samtidig som den vanskeliggjør rekruttering. Derfor ser man nå for seg å flytte inn i midlertidige lokaler i politihuset i Kirkenes, men også dette tar tid. Mæland har ingen datoer å gi. Det som er sikkert, er at kommunene i det endelige nybygget vil få leiepris og ikke «eiepris.» Denne er i dag 100.000 årlig, men vil øke vesentlig.
– Midlertidig lokasjon i dagens politihus er ingen ideell løsning, men må til på bakgrunn av tilbakemelding fra sentralen i Hammerfest, sier kontorsjefen.
– Hva vil deltakelse i det interkommunale selskapet bak 110-sentralen koste Alta årlig?
– Samtlige kommuner er grundig kjent med at det vil bli dyrere. Men det blir ikke dyrere på bakgrunn av samlokaliseringen, men på bakgrunn av nye, sentrale krav. Krav om kommer uavhengig av samlokaliseringen, svarer Mæland.
Sør-Varangers ordfører, Rune Rafaelsen (Ap), sier han forutsetter at kommunene stiller seg bak det enstemmig vedtak man i fellesskap har truffet, og som det lå en lang prosess bak. Kostnadsøkningen har kommet i ettertid som følge av spesifikasjoner og krav verken Sør-Varanger eller andre kommuner rår over.
– Det ble enstemmig bestemt at 110-sentralen skulle legges til Sør-Varanger. Vi forventer at når man har gjort et vedtak som hele fylket sto bak, så stiller man seg også solidarisk bak vedtaket, sier Rafaelsen til Altaposten.