I universitetets arkiver kunne Mari Boine finne lydopptak av spennende joiker. Nå har hennes tidlige historie blitt en forestilling på Riddu Riddu.
– Jeg ville bli kjent med joiken. I universitetets arkiver fant jeg lydopptak av joik, av Nilla Biti fra Karasjok. Det var stort for meg. Jeg er et veldig åndelig menneske, som har vokst opp med mye rørelser som de læstadianske forsamlingene hadde mye av. Jeg tror det var rester av sjamanistiske tradisjoner. Jeg lette etter joik som bevegde seg mer mot transen. Da jeg fant dette hos Biti, var det et bevis på at vi også hadde litt av det i vår kultur, slår Mari Boine fast.
Den gamle joiken var nemlig iferd med å forsvinne. Joiken var blitt så ryddig, så stueren, og med strenge restriksjoner i kristendommen var man redd den delen av joikearven.
– Men Nilla Biti tar av på samme måte som jeg. Da jeg tok det opp i min musikk mente mange at det var indiansk, ikke joik. Men nå er vi flere som gjør dette, forteller hun stolt.
Mari synes det har vært godt å jobbe seg gjennom historien. «Forstår vi hverandre?»
– Det føles faktisk veldig godt. Det har vært fint å sette min historie og min vei sammen med universitetets historie. Det er litt sunt å gå tilbake og se på hva man har gjort. Så skjønner man kanskje bedre at man har blitt verdsatt. Man har en tendens til å bare gå videre og ikke tenke bakover, sier Mari Boine.
Hun har skrevet ned historien bak ni av de tidligste sangene sine.
– Det har vært fint å skrive ned historiene. Det er ulike historier men alle sangene har en felles plattform. De ble født i en tid da det samiske ikke hadde den samme verdien som det har idag, sier hun tankefullt.
Å gi den samiske kulturen, musikken og joiken mer verdi har tatt årtier. Mari Boine synes selv hun har gjort sitt for å bidra til det.
– Jeg er i hvert fall en av de som har bidratt. I og med at jeg har dette talentet som min stemme er, og jeg har brukt den, sier hun.
Den unike samiske verdensartisten har rukket å bli 61 år, men har overhodet ikke begynt å tenke på nedtrapping. Hun har masse energi, og mye å gi. Hun har mye å formidle.
Mari Boine inviteres til konserter og festivaler over hele verden med ulike genre, da hennes joik og moderne samiske musikk inspirert av ulik folkemusikk, jazz og rock faller i smak hos så mange.
– Men jeg har ikke opptrådt så mye i urfolkssammenhenger. Det er som oftest andre konserter og musikkfestivaler, forteller hun.
Om samarbeidet
Selv om Boine ikke selv studerte ved UiT i sin ungdom, har landets nordligste universitet betydd mye for henne.
– Jeg gikk jo lærerhøgskolen, som er under UiT nå. Jeg har tenkt mye på hvor viktig den kunnskapen jeg fikk på lærerskolen var, og er glad det finnes universitet og høyskoler hvor man kan få mer kunnskap som driver en videre, sier hun.
Det er i forbindelse med Universitetet i Tromsø sitt 50-årsjubileum at den spesielle forestillingen har blitt til. Boine berømmer teamet hun har samarbeidet med.
– Det har vært veldig fint å jobbe med Inger Elin Utsi og Ida og Niko Valkeapää. Det har vært et veldig fint team å jobbe sammen med. Og Hilde Hauan Johnsen som har stått for scenografien – hun var en av de første som gjorde scenografi for meg – dengang jeg var med i Halvsju på TV. Hun lagde scenografi til sangen som heter «Natta er over». Med to av mine musikere har det blitt et veldig fint team, sier hun.
Hun har et godt forhold til UiT Norges arktiske universitet, og tror også hun har inspirert noen der opp gjennom tidene.
Sanger, tekster og film
– Vi ønsket å lage denne forestillingen i forbindelse med UiT sitt jubileum. Mari Boine lærte selv å joike gjennom å bruke joikearkivet på universitetet. Vi samarbeider også med Riddu Riddu, derfor presenteres denne jubileumsforestillingen der, forteller prosjektleder Inger Elin Utsi.
Hun har jobbet med forestillingen i ett års tid, sammen med Mari Boine og flere dyktige fagfolk ved UiT, som hun sier.
– En for en har jeg oversatt sangene til norsk. Det har vært et viktig dokumentasjonsarbeid. Jeg synes det har vært en stor ære å få jobbe med dette, sier hun.
– Sangene er fra tidlig i hennes karriere, som hun ikke synger så mye nå lenger, det er sanger som mange har et forhold til, forteller Utsi.
Hun synes det har blitt en veldig kunstnerisk forestilling. Utsi selv har laget flere av filmene, mens også Jørn Berger Nyvoll har laget noen. Disse filmene vises på storskjerm.
– Filmene underbygger tematikken i forestillingene. Jeg tror det kommer til å bli sterkt for de som skal se den konserten, tror prosjektlederen.
Nå håper hun bare at alt sitter som det skal, og at publikum vil like det de får oppleve.
– Det blir en intimkonsert, og som Mari selv sa: – Oj, her var det mange følelser! Det kan bli mange tårer, for mange av de gamle sangene hennes er veldig sterke, sier hun.
Vært i USA og Canada
Når hun nå presenterer intimforestillingen på Riddu Riddu-festivalen, er overgangen stor fra konsert i Santa Fe i USA, og ikke minst den store jazzfestivalen i Ottawa i Canada, som hun nylig kom hjem fra.
– I Canada hadde jeg samarbeid med en canadisk inuittisksanger, Tanya Tagaq, en strupesanger med punk og jazz. Hun er bare helt rå, hun er punkartist som også har jobbet med Bjørk. Det var utrolig spennende, og vi øvde bare litt før konserten. Konserten vi gjorde var med to veldig dyktige jazzmusikere, og ble en fantastisk konsert. Hun improviserte underveis, og det ble en stor opplevelse. Vi to sammen ble ganske sterkt. Nå skal vi turnere i Europa, og vi håper å komme til Norge også med denne konserten, røper Mari Boine til Altaposten.
Artisten Mari Boine ga ut sitt første album i 1985, og så det store gjennombruddet med albumet Gula Gula i 1989. Hun har fire Spellemannspriser bak seg, og en ridderutmerkelse fra Kongen. I september vil hun bli utnevnt til æresdoktor ved UiT Norges arktiske universitet.
Riddu Riddu-festivalen åpner torsdag, og forestillingen «Forstår vi hverandre?» har urpremiere fredag med to forestillinger.