Rådet, som er opprettet av Miljødirektoratet, melder at det i Altaelva kom tilbake godt med gytelaks fra havet i fjor.
– Gytebestandsmålet ble nådd med god margin i 2017. At gytebestandsmålet er nådd betyr at Altaelvas naturlige kapasitet til å produsere laksunger ble utnyttet. Med andre ord, mangel på gytefisk vil ikke begrense laksebestanden, sier Eva B. Thorstad i Vitenskapelig råd for lakseforvaltning i en pressemelding.
Hele rapporten fra Vitenskapsrådet for lakseforvaltning finner du her.
Stabilt
Ser man Nord-Norge under ett de siste knappe tretti årene, meldes det om at villaksbestandene i Nord-Norge vært ganske stabile, i motsetning til nedgangen i andre deler av landet.
Rådet peker faktisk på at det i Nord-Norge var mer gytefisk i elvene enn noen gang siden målingene startet på starten av 1980-tallet. Årsaken skal være fordi fisket er redusert.
Unntaket er Tanavassdraget, der det har vært en betydelig reduksjon i lakseinnsiget de siste 10-15 årene.
Innblanding av rømt oppdrettslaks
Andelen rømt oppdrettslaks i elvene har generelt blitt redusert de senere årene, og risiko for ytterligere skade er redusert fra svært høy til høy på grunn av tiltak mot rømming og tiltak for å fjerne rømt laks før gyting.
– Dette gjelder også i Altaelva, som er moderat påvirket av genetisk innblanding av rømt oppdrettslaks, sier Thorstad.
Vil stoppe oppdrettsvekst
Pukkellaksinvasjon i fjor
I fjor var det mange laksefiskere som fikk nærkontakt med pukkellaksen, som er særdeles lite velkommen i finnmarkselvene.
Pukkellaks ble registrert i elver over hele landet, men lakseelvene i Finnmark hadde mest pukkellaks. Det var mindre pukkellaks i Altaelva enn i mange elver i Øst-Finnmark.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning mener det er vanskelig å si noe sikkert om hvordan forekomsten av pukkellaks i Altaelva og andre elver vil bli i framtiden.