Her får elevene best læring i Alta

Stort hevdes å være best, men i Alta er storskolene taperne i kvalitet på ungdomstrinnet.
nyheter

På grunnskolepoeng er Tverrelvdalen skole klart best, og ved bruk av sportsspråket utklasser nærskolen i Dalen både Alta ungomsskole og Sandfallet ungdomsskole. Likevel kan politikerne nå ende opp med å legge ned ungdomstrinnene i både Rafsbotn og Talvik, som produserer mer læring ifølge grunnskolepoengene enn storskolene i sentrum.

– Nå må vi bruke de neste ukene til å stoppe desinformasjonen om bare skoler med over 600 elever kan gi god læring, sier Venstre Trine Noodt.


Foreslår at disse skolen blir historie

Altaposten kan avsløre den foreslåtte «dødslista» over skoler, desentraliserte ungdomstrinn og barnehager.

 

Møter motbør

Venstre-politikeren møter imidlertid motbør blant skolelederne i Alta.

– Skal vi gi elevene et godt utgangspunkt, bør vi ikke ha mer enn åtte til ti skoler i Alta.

Dette utsagnet kommer ikke fra konsulentselskapet Alta kommune har leid inn for å gi råd om hvordan de kan frigjøre millioner på driftsbudsjettet, men fra rektor Monika Johansen ved Rafsbotn skole. Hun er rektor for en skole som kan bli straffet hardt om kommunen forlater nærskoleprinsippet og går for en storstilt sentralisering ved å slå sammen skoler.

– Ved min skole har vi hatt sammenslått 3. og 4. klasse. Hverdagen er at vi på grunn av manglende timeressurser sliter med å ha flere lærere inne samtidig for å gi undervisning til de rundt 35 elevene. Da snakker vi ikke lengre om opplæring, men oppbevaring, sier rektoren som mener at en ny struktur er helt nødvendig for å frigjøre ressurser til pedagogikk.


– Hva lærte vi av Alta ungdomsskole med 700 elever?

Otto Aas (SV) hevder Alta kommune har svidd seg på satsingen på store skoler.

 

Stort ikke best

Totalt er det i omstillingsprosjektet, som er basert på analysene til Agenda Kaupang, foreslått kutt for 28 millioner kroner innen barnehage og skole. På «dødslista», som Altaposten tidligere har presentert, har  arbeidsgruppene foreslått å legge ned Leirbotn og Aronnes skole, og sentralisering av ungdomstrinnene ved Rafsbotn og Tverrelvdalen til Alta Ungdomsskole. I tillegg ligger det i kortene at også ungdomstrinnet ved Talvik skole ryker dersom sentraliseringen gjennomføres.

– Gambler ikke med ungenes læringsmiljø

Høyre er klare til å velge vekk småskolene i Alta, av hensyn til læringsmiljø.

 

– Dette er en kamp om ideologi, hvordan vi ønsker Alta-samfunnet. Skal vi avfolke distrikt og nærområde med et skoleeksperiment som vi har forsøkt tidligere med katastrofale resultat, spør Venstres Trine Noodt retorisk

Hun vil de neste ukene bruke mye tid på å tilbakevise det hun mener er ren desinformasjon: At skolene må ha fra 600 til 1100 elever for å levere god kvalitet.

Osten borte

Skolelederne i Alta og Monika Johansen beskriver en hverdag i grunnskolen i Alta der ostehøvelen har høvlet vekk både timeressurser og kroner til drift, i en grad som har gitt store konsekvenser for kvaliteten.

– Det er en grunn til at vi scorer dårlig på nasjonale prøver og grunnskolepooeng. Osthøvelen har vært brukt i så mange år at det ikke er mer ost å høvle bort. Vi er helt nede på bordplata. Derfor advarer skolelederne kollektivt og ber om en ny struktur. Skolelederne har ikke navngitt skolene som må bort, ei heller om ungdomstrinnene skal sentraliseres.

– Er ikke konsekvensen av en ny struktur «dødslista»?

  

Monika Johansen 

– I en debatt på NRK Finnmark hvor jeg deltok, antydet jeg at vi kanskje bør ned på åtte til ti skoler i Alta, men det er ikke skoleledernes jobb å si hvem som bør bort og hvem som skal få leve videre.

– Gambler ikke med ungenes læringsmiljø

Høyre er klare til å velge vekk småskolene i Alta, av hensyn til læringsmiljø.

 

Stor spenning i Ap

Både i SV og Ap er det delte oppfatninger rundt skolestrukturen. Sentrale Torfinn Reginiussen i Ap har fortsatt klokkertro på nærskolene, og mener nærskolen er selve nerven i det gode Alta-samfunnet.

– Stort er nødvendigvis ikke best. Vi må se hva som har fungert og utvikle det videre. Det er sikkert rom for effektivisering, men det er ingen fellesnevner i forskningen som tilsier at store skoler leverer mye bedre resultatet enn små,  hevder Reginiussen.

Motpolen i partiet er Ole Steinar Østlyngen, favoritt til bli partiets varaordførerkandidat ved neste valg. Han mener store skoler er helt nødvendig for å bedre kvaliteten hos de som kommer ut av grunnskolen i Alta.

– Se på tallene

Tilbake til Venstres Trine Noodt, på besøk hos en av hennes favorittskoler i Alta, Tverrelvdalen, er hun sikrere enn noen ganger tidligere på hvordan Altas skolestruktur bør være .

– Tverrelvdalen er en 1-10 skole som vi ser fungerer svært godt. Det er en mellomstor skole, en en-parallellskole. Se hva Tverrelvdalen skole klarer å få til. Jeg kjenner til flere gladhistorier om elever som har fått en «siste sjanse» med en skolebytte til Rafsbotn eller Tverrelvdalen, og hvor de har blomstret både sosialt og faglig, forteller Noodt.

Hun tror det å ha desentralisert ungdomstrinn ute i nærområdet er svært viktig for enkeltelever som ikke finner seg til rette på storskolene.

– Når vi i kommunestyret av eksperter blir fortalt at det eneste som kan bringe opp kvalitet i skolen er å satse på skoler fra 600 til 1100 elever steiler jeg. Se på tallene; hvor finner vi de beste grunnskolepoengene? Jo, skolene i Tverrelvalen, Rafsbotn og Talvik scorer bedre på grunnskolepoeng og karakterer enn de to store sentrumsskolene.

– Du tar Talvik med, men ungdomstrinnet her er jo ikke foreslått lagt ned?

– Nei, men i diskusjonene internt i OU-prosessen er det gjort klart, at dersom grepet med å flytte ungdomstrinnene i Dalen og Rafsbotn til Alta Ungdomsskole, ja så ryker også ungdomstrinnene ved Talvik. Det har seg med at veien til Alta er blitt bedre og kortere.