49 prosent av samiske kvinner har vært utsatt for vold eller overgrep, viser rapport.
Kautokeino kommune vil bryte tabuene.
Samiske kvinner blir i langt større grad enn ikke-samiske utsatt for vold. Det kommer fram i en rapport som Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) lanserer på en konferanse i Tromsø fredag.
– Dette er et stort problem, som det både trengs mer forskning på og flere tiltak mot, sier NIM-direktør Petter Wille til NTB.
Sametingspresident Aili Keskitalo reagerer sterkt på funnene i rapporten.
– Vi kan rett og slett ikke godta dette, sier hun til NTB.
Langt høyere enn for ikke-samiske
NIMs rapport bygger blant annet på en rapport fra 2015 som viser at nesten halvparten av samiske kvinner har opplevd vold. 22 prosent oppgir at de har vært utsatt for seksuell vold. Tallet for ikke-samiske kvinner er 16 prosent.
Også blant samiske menn forekommer det mer vold enn blant ikke-samer. Ifølge NIM tyder tallene på at det å være same, er en risikofaktor i seg selv.
– Når verken hjelpeapparatet eller politiet har særskilt kompetanse på samisk språk og kultur, er det vanskeligere for dem å beskytte samiske personer mot vold og overgrep, sier Wille.
NIM viser også til den såkalte Tysfjord-saken i 2016 og 2017, der VG avslørte en omfattende overgrepskultur blant lulesamer. Saken viser hvordan de ble sviktet av det offentlige hjelpeapparatet, heter det i rapporten.
– Gjør ikke nok
Ifølge NIM gjør ikke myndighetene nok for å håndtere problemet.
– Norge har flere ganger fått oppfordring fra FN om å styrke innsatsen overfor samiske voldsutsatte, uten at myndighetene har tatt det til følge, sier Wille.
Både FNs menneskerettskomité og torturkomité har tidligere i år slått fast at statens innsats er for dårlig.
– Kritikken må få konsekvenser. Regjeringen må iverksette en handlingsplan mot vold og overgrep i samiske samfunn, med konkrete og skreddersydde tiltak, sier Wille.
Keskitalo er svært glad for at NIM har grepet fatt i problemstillingen.
– Jeg håper den gir oss den drahjelpen vi trenger for å få på plass en handlingsplan. Her har staten et åpenbart ansvar, men Sametinget skal selvfølgelig bidra.
Må erkjenne
– Vi kan ikke lukke øynene for dette problemet. Vold gjelder oss i større grad enn andre, og vi må komme til bunns i hva årsakene er. Det er viktig at vi åpent erkjenner at dette er et samisk samfunnsproblem, sier hun.
Ifølge leder for Samisk nasjonal kompetansetjeneste (SANKS), Gunn Heatta, kan volden henge sammen med generasjoner med fornorskningspolitikk.
– Avmakt og vold pleier ofte å henge sammen, sier hun i rapporten.
Også NIM peker på at mange urfolk har liten tillit til det offentlige som følge av fornorskningsperioden, og at hjelpeapparatet ikke har tilstrekkelig kunnskap og innsikt i samiske språk og kultur.
Konkrete tiltak
I rapporten identifiserer NIM blant annet tre konkrete tiltak:
* Kompetansen på samiske språk og kultur må styrkes i hjelpeapparatet.
* Holdnings- og informasjonsarbeid på samiske språk må bli bedre.
* Samiske barn må få opplæring om grensesetting, kropp og seksualitet på samisk.
– Tillit etableres gjennom felles språk, og tillit er avgjørende for å kunne avdekke vold i nære relasjoner, heter det i rapporten, som også peker på at det synes å være tabu å snakke om kropp og seksualitet i enkelte samiske miljøer.