Laksefisker og forfatter Frank Henry Strifeldt minnes gamle dagers trekning med påfølgende laksejakt, særlig etter «Nisa» i Sautso. Også lyden av «laksesuset» under trekningen i gammelkinosalen har festet seg godt. Døgntrekningen på syttitallet var et kapittel for seg selv, sier Strifeldt, instruktør og mentor innen norsk fluekasting.

Globus med tall

– Jeg fornemmer ennå lukten, lydene og suset i den gamle kinosalen. En diger globus full av små kuler med tall på, sto på et bord framme på podiet. Bak den skimtet man Osvald Møllenes som formidlet tallene på kulene etter hvert som de trillet ut av den digre nettingglobusen. Harald Simensen satt ved siden av. Han bekreftet tallet på kula og plasserte den på et brett i riktig rekkefølge. Osvald leste tall over sprakende høyttaler. Dette var døgntrekning over alle døgntrekninger, sier Strifeldt.

Oppskrapet under

Sautso var førstevalg for Frank og gjengen. Selv om det var et slit å komme seg dit, så lokket likevel fiskeplassene dem til å trekke elvebåt forbi stryket Gabo.

– Elvebåten kunne tidvis være så oppskrapet under at den liknet frokosten til en bever. Når båten passerte navnesteinen følte vi oss hjemme, og på den tida var vi mer kjent med fiskeplassene og kjøreleia i Sautso enn alle andre steder i elva, sier han.

Da anleggsveien til kraftstasjonen ble etablert, hendte det av og til at Frank og dem dro ei nifots jolle ned Bolvero og til Tørmenen. Derfra kjørte de med jolla med 16 hk motor ned til Gabonakken, og hentet elvebåt som de fikk låne av ALI.

Døpt av Trond

Altaelva er kjent for sin storvokste laks, og Frank minnes en gang de hadde døgn i nedre Sautso. Like nedenfor Nielu, på østersida på selve Sautsovannet var det en diger stein, og rundt den steinen bodde laksen «Nisa.»

– Det var broren min Trond som døpte den. Det var så vi formelig ventet på småhval-pusten når den brøt vannflata, og hver gang vi passerte området på tur til eller fra Væliniva eller Gabonakken, kom Nisa opp og inspiserte. Den så på oss med et blikk som om vi skyldte den penger. Far vår sa det kunne være et sjakktrekk å dorge langs østersida av Sautsovannet.

Fleskebeist av en laks

Kort historie enda kortere; brødrene fikk Nisa fast. På en Wobbler, siden slukfiske var tillatt.

– Nisa satte opp en idiotspurt rett mot grunna nedenfor Nielu. Det var lav vannstand, og laksen hoppet rett opp i lufta for å unngå å grunnstøte. Det er uten tvil det største og bruneste fleskebeist av en laks jeg noen sinne har sett i hele Altaelva, sier Frank.

Enden på visa? Et hinsides ragnarokk på grunna, og snøretom snelle på sekunder. Alle wobblerkrokene var rettet ut, minnes han.

Nytt kast sikret fangst

Frank var trolig en av de aller første som speykastet i Altaelva. Den første sommeren var han «Kongen på dongen,» og minnes da kasteteknikken sikret dem fangst i Slingerplassen.

– Nå kunne vi fiske langs østersiden av nedre Kista helt inne ved skogkanten ned mot vannmerket, og på dette døgnet fikk vi på nøyaktig samme plass to grielse, en laks på åtte og en på fjorten. Vi fikk også fast en gigantlaks av ukjent vekt, som vi temmet på i to timer, sier han.