Tirsdag ble Finnmark fylkeskommune ved fylkesordfører Ragnhild Vassvik og Kautokeino kommune ved ordfører Johan Vasara blitt valgt som leder og nestleder av verdensarvrådet for Struves meridianbue.
– Struves meridianbue er en samling målepunkter som strekker seg gjennom 10 land fra Svartehavet til Finnmark (Kautokeino, Alta og Hammerfest). Med oss i styret har vi ordførerne og representanter fra Alta og Hammerfest. Dette er begynnelsen på noe spennende rundt verdensarven Struve, som kom inn på UNESCOs verdensarvliste i 2005, sier ordfører Johan Vasara i Kautokeino.
– Samtidig har vi en spennende dialog med UNESCO om et eget Tromholt-senter for permanent utstilling av de unike fotografiene Tromholt tok i Kautokeino årene 1882-1883 (som har vært utstilt på Thon Hotel Kautokeino i påska). Det vi også ser på er å få joik, en av Europas eldste gjenlevende sangformer, inn i UNESCOs verdensarvliste. Det handler om å løfte frem, ære, bevare og formidle vår nære, men etterhvert altfor fjerne, fortid, vår kultur og det som har gjort oss til de menneskene vi er idag, samtidig som vi tenker kulturarbeidsplasser og aktivitet i våre lokalsamfunn. Å gjøre det innenfor rammene til FN-organet UNESCO er en veldig fin måte å gjøre det på, sier han.
Struves meridianbue
Struves meridianbue ble innskrevet på UNESCOs verdensarvliste i 2005 som det første teknisk-vitenskapelige kulturobjekt. Meridianbuen representerer et gigantisk oppmålingsarbeid som ble gjennomført gjennom 39 år fra 1816 til 1855 for å endelig bestemme jordklodens form og størrelse.
Prosjektet ble utført gjennom et samarbeid mellom regjeringene i Russland, Sverige og Norge. Det var det første internasjonale vitenskapelige samarbeid organisert på statsnivå i verdenshistorien. Struves meridianbue ble målt ved hjelp av en gradmålingsrekke på 2822 km fra Ismail ved Svartehavet til Fuglenes i Hammerfest.
Gradmålingsrekken ble formet som en kjede av trekanter med 20-40 km lange sider. Det ble målt vinkler i 265 hovedpunkter og 60 hjelpepunkter fordelt langs meridianen. I dagens geografi strekker trekantkjeden seg gjennom ti land: Norge, Sverige, Finland, Russland, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland, Moldova og Ukraina.
UNESCOs vedtak innebærer vern av 34 punkter, som fortsatt er intakt fra tiden da målingene ble utført. Alle punktene har en form for markering; et hull i fjellet, en jernbolt, en steinrøys (opprinnelig varde) eller en obelisk.
De norske målepunktene er:
1. Endepunktet Meridianstøtten i Hammerfest (bilde)
2. Fjelltoppen Lille-Raipas (Unna Raipasas) i Alta (286 moh) (bilde)
3. Fjelltoppen Luvddiidcohkka (Lodiken) i Kautokeino (bilde)
4. Fjelltoppen Bealjasvarri/ Muvravarri i Kautokeino (bilde)
Den russiske astronom og geodet Friedrich Georg Wilhelm Struve (1793 - 1864) hadde ansvaret for det omfattende prosjektet. Med grunnlag i målearbeidet gjort til fots bestemte man at jordas ekvatorradius var 6.378.361 meter, som er bare 224 meter mer enn vi med dagens mer avanserte målemetoder vet at den faktisk er.