Nyttårstalen fra sametingspresidenten

«2017 var jubileumsåret vårt. På den samiske nasjonaldagen samlet vi oss i Tråante (Trondheim) og gledet oss sammen. Jeg smiler fortsatt når jeg minnes de dagene.»

Aili Keskitalo  Foto: Arkivfoto: Arne Hauge

nyheter

Sametingspresident Aili Keskitalo talte til folket 1. januar 2018. Vi er så heldige å få presentere talen her i sin helhet.

Kjære alle sammen,

2017 var jubileumsåret vårt. På den samiske nasjonaldagen samlet vi oss i Tråante (Trondheim) og gledet oss sammen. Jeg smiler fortsatt når jeg minnes de dagene.

En same er sterk på sin egen måte. Andre vil kanskje ikke oppdage vår styrke fordi vi uttrykker den på annen måte enn de. Vi har alltid forsøkt å kjempe med list, protestere taust og forhandle på en fredelig måte. Dette er noen av de gode egenskapene vi har. Likevel er kanskje tiden moden nå for å synliggjøre utfordringene på en annen måte og smelte bort vanskelige følelser.

I Tysfjord har mange måttet lide gjennom tidene, og for en måned siden fikk vi vite at politiet innrømmer å ha sviktet mange. Likevel finnes det nok fortsatt noen der ute som ikke har stått frem med det de er utsatt for. En same uttrykker ofte uenighet med taushet. Derfor ber jeg nettopp dere, som ikke tør, om å fortelle. Ikke skjul sorgen og smerten mer, la sinnet forlate de innerste kamrene.

Vi er her og vi vil støtte dere som trenger oss. Søstre, brødre, vi er her. En styrke i de samiske slektene er det nettverket som tar i mot dem som er i ferd med å falle. Likevel kan slektsbåndene noen ganger være til besvær, når det forventes at man skal forsvare og beskytte slekta uansett hva som skjer.

I år vil nok mange av disse sakene sirkulere i rettssystemet. Det blir tungt, men vi må huske at vi innerst inne har en styrke også når alt virker svart.

Når vi ser tilbake på fjorårets saker i rettssystemet, ser vi mange saker der samer har måttet gå i rettssak mot myndighetene.

Jeg er skuffet over den uventende dommen fra Høyesterett i Jovsset Ánte Sara-saken om reintallsreduksjon. Den norske staten er bygget på territoriet til to folk, samer og nordmenn. Jeg mener at også rettsstaten skal bygge på rettsforståelsen til to folk. Jeg ser at mindretallet i Høyesterett har tatt det til etterretning. Likevel har flertallet i Høyesterett avsagt en dom som ikke er rettferdig.

Derfor går vi inn i det nye året med blandede følelser. For Sametinget er det viktig at denne saken blir fulgt opp i internasjonale rettssystemer. Samtidig må vi jobbe politisk for å endre reindriftsloven.

Det er også bemerkelsesverdig at den samme staten som krever at Jovsset Ánte og andre skal redusere reinflokkene sine, ikke gjør nok for å beskytte reinbeitearealer mot ødeleggende inngrep. Det er uredelig. Men vi kan ikke gi opp, vi kan ikke gjøre det lettere for utbyggere og andre arealbrukere å slippe til i våre områder. Vi må kjempe videre og protestere. Våre områder er vår arv, vår rikdom og også vår forpliktelse.

Nettopp denne protesten har våre kunstnere og musikere tatt opp på en kraftfull måte. Jeg vil spesielt takke Máret Ánne Sara og andre modige kunstnere som har reist rundt og fått oppmerksomhet i hele verden, blant annet på verdens største kunstutstilling Documenta i Tyskland.

Nå ønsker jeg å invitere alle med på oppstarten av sannhets- og forsoningsarbeidet. Dette arbeidet skal hjelpe oss å komme videre i historien og kaste lys over hvordan fornorskningen i Norge påvirket og fortsatt påvirker samene.

Dette arbeidet vil også komme majoritetsbefolkningen til nytte. Dere trenger også å kjenne vår felles historie, slik at vi sammen kan kvele stereotypiene som fortsatt lever i beste velgående.

En stor del av Sametingets virksomhet kan lenkes til sannhets- og forsoningsarbeidet. Mest sentralt står nok arbeidet med Hjertespråket, som allerede er i gang. Det er et viktig arbeid å sikre at de samiske språkene overlever så de blir hovedspråkene våre i fremtiden. Hvis vi skal lykkes med den fremtidige politikkutformingen, må vi først forstå og kjenne til det som har skjedd i fortiden.

Alle kan gjøre noe i språksatsningens navn. Hvis du behersker samisk, snakk ofte og høyt. Hvis du behersker litt, finn en du kan snakke med. Og hvis du ikke behersker samisk, lær deg noen ord. Slik blir vi vant til å bruke og høre gullspråket vårt, og språkgleden vil øke. Selv om det bare er et lite skritt på veien, går det i alle fall fremover.

En same bevarer sin kulturarv gjennom handlinger, men Sápmi er fargerikt, og samiskheten er mangfoldig. Vi bor i byer, og utenfor våre tradisjonelle områder. Vi har likevel tradisjoner som kan vise den samiske ånden, uansett hvor vi bor. Hedre din neste med håndhilsing, stopp opp og spør hvordan det går. Oppdra barna etter våre verdier, lær deg å lage samisk mat og bruk kofte.

Hvis din familie driver med jordbruk, be de eldre om å fortelle hva jordbruket vårt bygger på, hvordan den kan bevares. Hvis dere er sjøsamer, se på gjenstander dere kanskje har tatt vare på. Lær navnene på fangstredskapene. Lær barna om verdien av utmarksbruk. Gjennom handlinger og opplæring gir vi våre barn og unge en solid selvfølelse, trygghet og tilhørighet til det samiske.

Fortell andre om oss, ikke skjul historien og slekta. Hvis du ennå ikke har sett filmen Sameblod, se den. La den berøre deg. Ta  med de som trenger å forstå vår historie på kino og hjelp dem å bryte ned fordommene sine gjennom opplysning.

En 100 år lang kamp er gjennomført og nå ser vi fremover. Hvordan skal vi ha det i fremtiden? Hva ønsker vi å gi til våre etterkommerne, hva skal de snakke om når de snakker om oss? Hver eneste anstrengelse, hver eneste tåre, husk, det har en verdi. Vi skal skaffe og styrke rettigheter for de kommende generasjoner, vi skal styrke vår felles Sápmi og krysse grenser med rak rygg.

Buorre ođđa jahki

Buorre ådå jahke

Buerie orre jaepie