Regjeringen «grafser til seg» eiendomsskatt fra Alta kommune.
Det skjer ved at Erna Solberg og co følger opp valglovnaden fra Frp med å fjerne eiendomsskatten, som blant annet gir Alta kommune 50 millioner kroner i årlige inntekter. Det første steget er tatt i forslaget til statsbudsjett for 2018. Her foreslår Høyre/Frp-regjeringen å fjerne eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner i verk og bruk.
Millionsmell etter skattekutt
– Blir regjeringens forslag vedtatt vil det bety et inntektstap for Alta kommune på 6,4 millioner kroner, hevder ordfører Monica Nielsen.
Tallet blir bekreftet av Lars Hapalahti på kommunens eiendomsskattekontor.
Putter i egen lomme
I Frp og regjeringens argumentasjon for å starte avviklingen av eiendomsskatten vises det til at bedriftene har behov for lettelsen, og at kommunene skal tvinges til å effektivisere egen drift for å kompensere for inntektstapet. Dette viser seg ved nærmere undersøkelse å ikke holde vann, i alle fall om vi ser på virkningen ut fra Alta kommune. Eksperten på eiendomsskatt i Alta kommune, Lars Hapalahti, forklarer:
– Vi har anslått at regelendringen, om det går gjennom i Stortinget, vil koste Alta kommune 6,4 millioner i tapte inntekter. I hovedsak er det fordi vi får mindre fra skatteobjekt, i all hovedsak linjer og installasjoner, eid av Statnett, Telenor og litt hos Statkraft. Men Statnett, Telenor og Statkraft får ikke 6,4 millioner kroner i skattelette. Staten drar inn omlag samme sum ved regelendring i andre enden. Den eneste forskjellen er at de 6,4 millionene i stedet for å komme innbyggerne i Alta til gode havner i lomma hos Staten.
–
Ikke heldig
Nyvalgt stortingsrepresentant for Frp, Bengt Rune Strifeldt, synes lite om at hjemkommunen Alta mister millioner som har gått til å produsere veldferdstjenester.
– Jeg vil jobbe for å styrke kommunenes økonomi. Ved bortfall av eiendomsskatteinntekter bør kommunen indirekte kompenseres. Ved å gjøre etableringer mer attraktive vil en kommune uten eiendomsskatt få flere virksomheter, og Frp ønsker at kommunens andel av beriftsskatten skal økes. Dermed vil kommuner som legger til rette for næringslivet få betalt for dette, og dermed større inntekter, forklarer Strifeldt.
– Men her tar regjeringen 6,4 millioner kroner fra Alta kommune og putter pengene i statens lomme?
– Det er ikke heldig. Jeg må ta forbehold om at Altaposten har belegg for den påstanden, men stemmer den er det åpenbart ikke noe jeg kan forsvare uten eventuelt å ha fått en god begrunnelse.
Kamp i Stortinget
En rekke kommuner, blant annet flere finnmarkskommuner, har reagert på omleggingen. Dog har ingen sett at skatteinntektene ikke går tilbake til bedriftene, men i statskassa. Det er allerede tillyst kamp i Stortinget for å få å få stoppet regelendringen.
– Store tap for kommunene dersom skatten fjernes
I Statsbudsjettet foreslår regjeringen å fjerne eiendomsskatt på produksjonsutstyr og installasjoner i verk og bruk. Vannkraft, vindkraft og anlegg som skattlegges under særskattereglene for petroleum omfattes ikke av forslagene. Dermed blir Alta Kraftverk fortsatt beskattet som tidligere.
Likevel kan endringene bety et framtidig inntektstap på over 10 millioner kroner for Alta kommune. Bakgrunnen er at 420 kV-linja og den gedigne trafostasjonen på Skillemo som nå er under bygging, ikke kan skattlegges slik Alta kommune har forutsatt. Anslag tilsier at uten endringene som regjeringen har lagt inn i statsbudsjettet, ville Statnetts installasjoner og linjer i Alta kunne plusset på ytterligere fem millioner kroner i framtidige årlige inntekter for kommunen.