Generaldirektør Dr. Margareth Chan i Verdens helseorganisasjon har sagt at den post-antibiotiske fremtiden betyr slutten på den moderne medisin slik vi kjenner den. Noe så vanlig som en halsbetennelse eller et skrubbsår på kneet kan igjen bli dødelig farlig, et problem som opptar forskere ved Norges arktiske universitet, UiT. Globalisering og reising hit og dit kompliserer bildet.

– Mange kan være smittet med antibiotikaresistente bakterier uten å vite det, sier professor og overlege Arnfinn Sundsfjord ved UiT og UNN. Hvis du har vært innlagt på sykehus i utlandet, er det stor risiko for at du tar med deg noen av disse bakteriene hjem, sier Sundsfjord i et nyhetsbrev fra UiT. Og bakteriene holder seg lenge i kroppen, sier han.

– Vi kan være bærere av resistente bakterier uten at vi vet det, sier professor Arnfinn Sundsfjord ved UiT og seksjonsoverlege ved UNN. Foto: Johanne Røe Mathisen

Seiglivet bakterie

I tre år har forskere fra Universitetssykehuset Nord-Norge, Vestre Viken sykehus og Akershus universitetssykehus fulgt 101 pasienter med urinveisinfeksjon forårsaket av resistente e. coli-bakterier, for å se om pasientene ble kvitt de resistente mikrobene. Selv etter at urinveisinfeksjonen var blitt behandlet med antibiotika, levde bakteriene lenge. Etter ett år var fortsatt halvparten av pasientene bærere av de resistente tarmbakteriene, og etter tre år var 15 prosent bærere.

Gjemmer seg

– Det er særlig stor sjanse for å få med seg disse resistente bakteriene hvis man har vært innlagt på sykehus på det indiske subkontinent, sier Arnfinn Sundsfjord, professor ved Det helsevitenskapelige fakultet og seksjonsoverlege ved Nasjonal kompetansetjeneste for påvisning av antibiotikaresistens ved UNN.

– Nå er det ikke sånn at man nødvendigvis blir syk selv om man er bærer. Bakteriene kan godt gjemme seg blant normal bakterieflora i tarmen. Mange kan være smittet uten at de vet det, forteller Sundsfjord.

Resistente bakterier smitter lett, og særlig nær familie risikerer smitte når pasienten kommer hjem.

Ukritisk bruk

– God håndhygiene er svært viktig for å hindre at de resistente bakteriene skal bli spredt videre til andre familiemedlemmer, sier Sundsfjord.

Norge er i dag ganske strenge på antibiotikabruk, ellers er situasjonen preget av mer eller mindre frislipp. Det meste av verdens antibiotika tilsettes dyrefór, der produksjon av kylling, gris, kyr, laks og andre arter i dag bidrar til å fjerne det antibiotikaforsvaret som hindrer mennesker fra å dø av et sår i fingeren eller en halsinfeksjon.

Nå skal forskerne blant annet undersøke om miljøpåvirkning har noe å si for bærerskap av disse genene. De har tatt vannprøver fra offentlige badeplasser og avløpsvann.