– Jeg ga ikke et entydig faglig råd

Krane: – Det fantes andre alternativer for omsorgssenteret.

– IKKE MITT RÅD:Tidligere rådmann Knut Krane, nå konsulent hos Rambøll, avviser at han skal ha gitt kommunen et entydig faglig råd om å ikke dele opp anbudskonkurransen for Alta omsorgssenter i flere entrepriser.  Foto: Arkiv

nyheter

Den valgte entreprise-modellen for omsorgssenteret var ikke en entydige anbefaling fra Knut Krane.

Det skriver Krane selv i en e-postutveksling etter debatten som har oppstått om entreprisen for gigantprosjektet. Posisjonspartiene i Alta hevder at de valgte å fravike kommunestyrets sterke signal om oppdeling av entreprisen for Alta omsorgssenter på bakgrunn av en entydig faglig konsulentvurdering. Nå viser det seg at det ikke har vært noen faglig vurdering, men bare samtaler med tidligere rådmann Knut Krane, som nå jobber i konsulentbransjen.


Reagerte

I en epostutviksling mellom en rekke aktører, reagerer Knut Krane på det som er kommet fram i media når det gjelder hans rolle. I en epost som gikk ut onsdag formiddag benektet Krane å ha kommet med råd om at prosjektet ikke måtte deles opp. Vi har bedt Krane utdype dette med bakgrunn i den store tillit og status han har i entreprenørmiljøet i Alta. I en epost til Altaposten skriver Krane:

– Først av alt vil jeg si at jeg satte og setter stor pris på å bli invitert til å komme med synspunkter. I dette tilfellet har jeg få merknader til valgt løsning, men jeg påpekte under samtalen at det fantes andre alternativer i forhold til oppdeling og tidsmessig gjennomføring. For øvrig synes jeg anbudsresultatet virker fornuftig så langt. Jeg vil også tilføye at jeg har samarbeidet med PEAB/Bjørn Bygg på flere prosjekter og har i overveiende grad møtt lokale og kunnskapsrike medarbeidere, påpeker Krane.

Alta omsorgssenter, innvendig.  Foto: Fotomontasje: Arkitekt Steinar Halvorsen

Altaposten har tidligere etterlyst rapporten fra konsulentbedriften Rambøll som skal ha gjort en konsulentvurdering rundt valg av entreprisemodell. Fra politisk ledelse ble det sagt at det var framkommet klare advarsler mot å dele opp oppdraget i flere entrepriser, og hvor det ble hevdet at det var en økonomisk risiko på flere hundre millioner kroner dersom det skjedde. Senere ble det avvist at risikoen var tallfestet.

– Det er ikke laget noen rapport eller skriftlig vurdering av hva som riktig entreprisemodell. Det har kun vært en møte med muntlig utveksling, svarte rådmann Bjørn-Atle Hansen på direkte spørsmål en tid etter at beslutningen om å lyse ut milliardprosjektet som én bygningsmessig totalentreprise var tatt. Hansen sa samtidig at han ikke trodde det forelå noe møtereferat fra samtalene.

Frp stiller spørsmål med prosessen

– Kommunestyret ga da forprosjektet ble behandlet et klart uttrykk for et ønske om oppdeling av entreprisen som skulle sikre at lokale entreprenører hadde reelle muligheter til å delta i konkurransen. Det ble bekreftet av gruppelederen til Ap at det ville bli ivaretatt. Når det henvises til ekstern konsulentvurdering, og at det nå kommer fram at det ikke er foretatt noen konsulentvurdering, for at oppdelingen ikke ble foretatt, er det noen som har et stort forklaringsproblem, mener gruppeleder for Frp, Bengt Rune Strifeldt.

Ut av kommunen

Resultatet av entreprisekonkurransen kom for noen dager tilbake.  Toalentreprisen på  584 millioner kroner  forsvant ut av Alta kommune. Et lokalt arbeidsfellesskap, A3, bestående av Harald Nilsen AS, Ulf Kivijervi AS og Roald Johansen AS, hadde nest laveste pris, men var over 100 millioner kroner høyere enn Peab Bjørn Bygg. Denne bedriften er et nordnorsk selskap med hovedkontor i Tromsø, og er et datterselskap i det svenske konsernet Peab. Peab Bjørn Bygg har avdelingskontor i Finnmark.

Frp-toppen har merket seg at det har vært en debatt om i hvilken grad Peab Bjørn bygg kan defineres som lokal.

– Frp er ikke proteksjonistisk i den form at vi vil gi særfordeler til lokale. De må imidlertid få konkurrere på like vilkår. Bygg- og anleggsnæringen er svært viktig for kommunen. Verdiene som dyktige lokale entreprenører skaper blir i byen, ingen bærer pengene ut av fylket. Overskudd reinvesteres lokalt, påpeker Strifeldt og legger til:

– Denne saken viser manglende styringsevne, og det som er enda verre; at man ikke vil ta selvkritikk når man på sviktende grunnlag har utelukket lokale entreprenører fra å konkurrere på like vilkår. Jeg har sagt det tidligere; det er dobbeltmoral når kommunen går ut å krever at Statens vegvesen og Statnett skal dele opp sine storprosjekt for å sikre muligheter for lokale til å kunne konkurrere, men selv lager så store entrepriser at ingen lokalt er i stand til å konkurrere som selvstendig bedrift.


Altaposten har vært i kontakt med Arbeiderpartiets Ole Steinar Østlyngen som har håndtert saken for posisjonen, men han ønsker ikke å kommentere saken.