Selv regner Odd Erling Mikalsen seg for å være det arktiske landbrukets beste venn, og er sterk i troen på at bøndene vil bli en av framtidens vinnere i Finnmark.

– Det er selvsagt at vi skal ha levende gårsbruk og bygge ei enda sterkere landbruksnæring enn i dag, men vi må slutte å hylle nedsnakkingen av landbruket som Senterpartiet og Finnmark Bondelag nå bedriver. Vi kan tvert om være stolt over norsk politikk som har gjort landbruket til ei framtidsnæring i distriktene, og ikke minst for oss i nord, sier Frp-politikeren og legger til:

– Jeg kommer fra en svipptur fra Nord-Sverige og kjørte mil etter mil nesten uten folk  og med fraflyttede og/eller forfalne driftsbygninger. Så man en traktor var det i alle fall ikke en som lignet på moderne millioninvesteringer som vi ser i maskinparken til lokale bønder. Kontrasten mellom forfalne driftsbygninger i Nord-Sverige og brukene rundt oss som har nye, eller er i gang med driftsbygninger i 10-13 millionersklassen, er enorm.

– Lei svartmaling

Han er lei svartmalingen av ei næring hvor han ser enormt mye positivt lokalt. Han peker ut Senterpartiet og Finnmark Bodelag som de som maler raskest og mest med svart. Selv mener Mikalsen at Alta er et stjerneeksempel på at landbrukspolitikken fungerer og at mange dyktige bønder har klart en nødvendig omstilling og løftet hele næringen.

Samtidig kommer det nå alarmerende meldinger fra Finnmark Bondelag basert på statistikk fra Fylkesmannen i Finnmark over utviklingen når det gjelder tilgang og avgang på produktiv matjord.

Tallenes tale er klar; 6227 dekar med jordbruksareal er gått ut av drift i Alta kommune i perioden 2004-2014. Det tilsvarer en nedgang i jordbruksareal i drift, det vil si fulldyrka jord og flatedyrka jord til slått og beite og innmarksbeite på over 20 prosent.

– Er ikke dette alvorlig?

– Ja, men det handler ikke om at vi lokalt «stjeler» landbruksjord til utbyggingsformål. Det viste tallene som Altaposten hentet fram i en tidligere reportasje at vi ikke gjør. Lokale politikere legger lista høyt for å gå inn på dyrkbar mark med utbyggingsprosjekter. Det denne statistikken viser, er at det i distriktet, og da Østre Alta, nærmest ikke er et eneste bruk igjen med dyr. Nydyrking og tilgang på jordbruksareal for bøndene i og rundt Alta by makter ikke å kompensere for bruksnedleggelsene i Østre Altafjord.

– Har landbrukspolitikken feilet i forhold til typiske distrikt?

– Nei, dette er en del av en trend som det nærmest er umulig å gjøre noe med og som ikke kan tilskrives landbrukspolitikken. Vi ser en helt annen utvikling i vest. I Langfjord er det mange livskraftige bruk, og aldri har så mye dyrket areal i dette området vært i bruk.

– Ta kampene

Han innrømmer å være på kollisjonskurs med mange bønder, og de av politikerne som nærmest har et religiøst forhold til vern av matjord.

– Landbruk og jordvernere gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å si nei til alt. Det svekker troverdighet og tillit og slår tilbake når det virkelig er nødvendig å si nei. Et eksempel er Prestegårdsjorda. En omkamp, som mange ønsker, er naivt og uforståelig for den vanlige mann og kvinne. Vi kan ikke ha landbruk inn i bysentrum, vi kan ikke la det lukte møkk i Alta sentrum. Skal Alta utvikle seg vil det kreve areal og da må landbruket trekke seg tilbake. Det viktige er å få satt klare grenser for hvor vi skal ha landbruk og at de ikke blir tråkket over, klargjør den tidligere konsulenten på landbrukskontoret i Alta og legger til:

– Da traseen for ny E6 (avlastningsveien) ble satt, var det tøft for de av bøndene som mistet svært god jord, men på den annen side vil bønder med nedslitte bruk, kanskje uten noen ny generasjon til å ta over, likevel være i en gunstig situasjon om bruket ligger i et sentrumsnært pressområde.