Forslaget kommer årevis etter at Tore Karlstrøm & Co fikk nei til et slikt opplegg.
– I mellomtiden har markedet for folk som vil gå selv tatt av, sier Karlstrøm.
Ingen lovhjemmel
Loppa og Alta har unikt lang snøsesong og fjell med nedfart til fjæra, og næringsrådgiver Terje Haugen var en av dem som i sin tid så nærmere på konseptet catskiing. Bruk av tråkkemaskin og andre mellomtunge beltekjøretøyer for å frakte folk til topps.
– Interessen var stor, og Loppa så muligheten for næringsutvikling innen skiturisme. Men det fantes ingen åpning i loven, og siden har vi ikke tenkt særlig på det, sier Haugen.
Også fjellguiden Tore Karlstrøm fra Halddetoppen Telemarkslaug har lagt ideen bort.
– Alta kommune sa nei til å prøve det ut. Det var ikke mulig etter loven, sier han.
Neppe i posisjon
Nå har Klima- og milødepartementet foreslått å endre motorferdselloven, slik at catskiing kan tillates som en forsøksordning over seks år i seks representative kommuner.
«Ordningen skal evalueres etter fire år. Evalueringen ferdigstilles, slik at en eventuelt permanent lovendring kan tre i kraft før forsøksordningen utløper," heter det i proposisjonen.
Haugen sier at Loppa neppe er i posisjon til å søke.
– Med mindre det dukker opp noen som er villige til å satse. Vi trenger en aktør som har det i blodet, og den nærmeste er Tore Karlstrøm i Langfjorden, sier Haugen, som på linje med Karstrøm sier han ikke er tilhenger av frislipp.
Studerte konsept
Sist Altaposten skrev om saken, var alpinist og skredekspert Bjørn Michaelsen sentral. De var i USA og studerte konseptet, de laget en større rapport og skrev søknader, ut i fra den idé at frakt opp må til, for å lokke folk til fjells.
– I mellomtiden har vi sett at det markedet vi trodde ikke kunne ta av, har tatt helt av, sier Karlstrøm, som nylig guidet to britiske frikjørere til topps.
– Han ene var 62 år, han andre nesten 80. De gikk til topps, men det som overrasket mest, var i hvilken grad de la negativt merke til alle scootersporene. De snakket masse om at det, sier Karlstrøm.
Mer scooterkjøring og mer skiturisme har i dag lagt et press på fjellene som gjør at Karlstrøm er mer lunken til catskiing.
– Kanskje kunne man fått til noe i Øksfjordbotn, men der er det allerede så mye scooterkjøring at ingen vil gå topptur, sier han.
– Skal man etablere løyper for catskiing, så må det være klart begrenset, så man ikke ødelegger for den ikke-motoriserte toppturnæringen som nå etablerer seg for full, sier han.
Penger likevel
For øvrig blir det penger av «fotskifolket» også, sier Karstrøm. Tilreisende bor i husene i Langfjorden, de spiser middag på kafeen, og de bruker Tore og andre som fjellguider.
– Det betyr enormt mye for oss. Det trengs ikke catskiing for å få penger ut av det, sier han.
Årets store topptur-event, Langfjord- rennet, går lørdag 29. april, og Tore sier at det i uken før kommer fem, mulig seks grupper med franske skikjørere til området Langfjorden.
– Den gang da tenkte vi å forsøke catskiing for å bedre interessen og vurdere næringsmuligheten. Interessen og næringsmuligheten har økt enormt uten, sier han.