Eiendomsskattenemnda i Kautokeino får så hatten passer.
Ikke bare har historien om hundehuset til Sten Olav Heahtta, som ble eiendomsbeskattet med to kroner årlig, gått landet rundt. Folk står nå nesten i kø på kommunehuset i Kautokeino for å levere klager på ilagt eiendomsskatt på sjåer, uthus og garasjer.
Enkelte hevder at den nye eiendomstakseringen er et brudd på samisk sedvane og strider mot de mange kulturelt betingede små uthus hvor folk enten tørker kjøtt, henger opp garn og nøter, eller lagrer annet utstyr som brukes til utmarksaktiviteter.
To familiemedlemmer i Kautokeino som har nøyaktig samme størrelse hus og eksakt samme tomtestørrelse, har blitt eiendomsskattelagt helt forskjellig. En av dem, Isak Mathis O. Hætta, er både kommuneansatt og medlem i kommunestyret for Fastboendes liste. I sendingen til GLR kunne han i går fortelle at han på toppen av det hele er avkrevd eiendomsskatt på bygg som står på hans mors eiendom, som også moren er avkrevd eiendomsskatt for. Noe han mener er en opplagt feilkopling.
Johan Isak Siri, som har arvet en gammel landbrukseiendom, mener kommunen bruker feil kart når de skal beregne eiendomsskatten, og han mener han urettmessig må betale for jordbrukseiendom som i virkeligheten bare er ei myr – og på toppen av det hele er huset på eiendommen ikke beboelig, ifølge GLR.
– Jeg mener kommunen nå bør legge seg flat og gjøre om beregningen for alle i kommunen, hvis de vil beholde en liten flik av tillit i forhold til beboerne, sier tidligere ordfører Jan Ole Buljo til avisa.