Folk i Kautokeino har de siste ukene fått en helt ny snakkis, nemlig de mange objektene som åpenbart ikke skal eiendomsbeskattes. Noen fortviler over eiendomsskattleggingen, mens andre tar det hele noe mer piano og avventer svar på en klargjøring.

Hundehus skattlagt

Ansatt i Sametinget og tidligere teknisk sjef i Kautokeino, Sten Olav Heahtta, har fått eiendomsskatt på et hundehus.

– Jeg har ikke klaget ennå, for dette har ingen betydning pengemessig, men at et hundehus på 0,4 kvadratmeter er taksert til 9.000 kroner og er del av grunnlaget for kommunal eiendomsskatt, det klarer jeg ikke å ta helt på alvor. Jeg går ut fra at dette er feil, uansett hva kommunestyret har bestemt, sier Heahtta.

Hundehuset er ilagt en eiendomsskatt på 2 kroner årlig.

En sakkyndig gruppe har regnet ut hva hver enkelt skal betale i eiendomsskatt i Kautokeino, alt etter hvor hus og eiendom ligger. Taksering er foretatt etter beslutningene kommunestyret tok da eiendomsskatten ble innført.

Altaposten har ikke fått kontakt med eiendomsskattesakkyndige Klemet Ole Hætta i dag.

En toseter

Jan Ole Buljo fester en tomt fra Fefo ved Cabardasjohka. Denne betaler han en årlig avgift til Fefo for. Da han fikk se skattegrunnlaget fra Kautokeino kommune, lurte han på hvordan de har kommet til at dette utmålet har en eiendomsverdi på 629.000 kroner.

– Jeg stiller meg undrende til dette, for eiendommen er ikke opparbeidet på noen måte, annet enn at det står noen lavvostenger der, en toseters utedo og en flyttbar scene. Det er ingen faste installasjoner der, sier Buljo.

Han sier han ble svært overrasket over takseringen av denne eiendommen og vil nå be om en forklaring på dette fra Kautokeino kommune. Buljo sier han forstår at en tomt hvor det eksempelvis er opparbeidet plen, asfalt eller på andre måter er foretatt ting på tomta, har en verdi. Men at utmålet han leier hos Fefo er taksert til mer enn 600.000 kroner, skjønner han lite av.

Buljo må, hvis kommunen ikke endrer taksten, betale cirka 4.500 kroner i eiendomsskatt til kommunen i tillegg til den årlig festesummen til Fefo.

I feil sone?

Jostein Hamnvik i Mattaluoppal fire kilometer fra sentrum sier til avisa at han synes kommunen virker desperat etter å få inn penger etter vedtaket om eiendomsskattleggingen. Hamnvik sier han skjønner at kommunens virksomheter skal finansieres.

– Det man har hørt er at det er store forskjeller i takster og man må kunne spørre seg hva som ligger til grunn for takstene. Vårt hus er taksert som sentrumssone, men vi bor utenfor sentrum, har ikke gatelys, ikke kommunal septik og heller ikke vann. Alt er egenfinansiert, og det neste vi hører fra kommunen er når de skal ha skatt på det vi selv har betalt for. Når jeg har undersøkt litt rundt om og det viser seg at hundehus, dukkestuer, grillhytter og falleferdige vedsjåer er taksert for beskatning, synes jeg dette har gått langt over grensen, sier Hamnvik.

– Send en klage

Rådgiver hos rådmannen i Kautokeino, Marie Louise Øverli Hamrell, sier de som mener eiendomsskattenemnda har beregnet feil, må sende inn en klage.

– Vi effektuerer vedtakene fra nemnda, som har behandlet 2200 saker etter befaringer og etter retningslinjene for eiendomsbeskatningen. De kan alle lese på vår hjemmeside, der man også kan finne de to ulike sjablonger for eiendomsskatten pluss kart. Etter hvert som vi mottar klager, vil vi se på grunnlagsdokumentene for beskatningen, sier Øverli Hamrell, som er kjent med at spørsmålet om eiendomsskatt debatteres i sosiale medier.

– Vi saksbehandler selvfølgelig ikke via Facebook, sier hun.