– Jeg har mer enn èn gang sittet og grått på kontoret

Alta-advokat mener Norge er blitt «Lille Amerika» og frykter Trump-tilstander.

SKREMT: Menneskerettsadvokat Gunn Kathrin Stangvik mener Norge beveger seg i en skummel retning under den blå/blå-regjeringen.  

nyheter

– Jeg har mer enn èn gang sittet og grått på kontoret. Ikke bare over enkeltsaker, men også når man leser om og ser bilder av hvor forferdelig forholdene i Syria og i flyktningleirene er. Også sitter altså regjeringen i Norge og slår seg på brystet over den harde asylpolitikken vi fører, sier Alta-advokaten Gunn Kathrine Stangvik, med internasjonale menneskerettigheter som spesialfelt.

 – Men vi kan ikke hjelpe alle og mange mener vi bør bruke pengene i nærområdet. Er ikke det fornuftig?

– Nei, vi kan ikke hjelpe alle, men vi kan hjelpe så mange som mulig. Det snakkes om å hjelpe folk der de er. Ja, det er flott, men det ene utelater ikke det andre, mener advokaten, som ikke liker retorikken som har bitt seg fast også i den hjemlige debatten.


Harald var seks år da han ble flyktning i eget land

– Det å få mennesker i nød til å fremstå som lykkejegere og terrorister er bare trist.

– Jeg har lenge ment at Norge er «Lille Amerika», og verre blir det hvis vi skal følge USA under Trump nå. Med Frp og Sylvi Listhaug som ansvarlig for asyl- og innvandringspolitikken kan vi ikke være for trygge. Egentlig er vi også langt på vei dit, dessverre. 

Opplevde bombingen

Stangvik berømmer Harald Simensen som i forrige uke gikk ut og kritiserte regjeringens asylpolitikk, som han mener er inhuman.

– Vi trenger slike som Simensen og jeg er helt enig med han. Min far opplevde også bombingen på nært hold, da han var på sætra i Tverrelvdalen med sin bestemor i 1944. Dette gjorde noe med pappa, som da var 12 år gammel. Kanskje «døde» han litt, etter å ha vært i livsfare. Hva opplevelsen av krig og andre trusler mot ens liv og person gjør med mennesker, er noe vi må  anerkjenne, respektere og forstå, mener 48-åringen, som blant annet bistår enslige mindreårige asylsøkere.

– Er du bekymret for at Frp får støtte til en hardere asylpolitikk, ikke bare fra Høyre, men også fra eksempelvis Arbeiderpartiet?

– Hovedlinjene i politikken er det nok ganske stor enighet om, og partiene er enige om at de som har krav på asyl skal få bli. Men dette er ikke så enkelt som det høres ut som. Det er ofte tale om mange ulike vurderinger, der vi skal og kan bruke skjønn. Det er også der vi signaliserer mest hvilket Norge vi er, sier Stangvik.

Ikke objektive vurderinger

Hun sier at kriteriene for når et land anses som trygt nok for retur verken er statiske eller objektive.

– Vurderingene som gjøres i forhold til hva som er trygt er gjenstand for et utvalg av informasjon og andre skjønnsmessige vurderinger. Kildebruk er også gjenstand for vurdering. Landinfo, et organ som utlendingsforvaltningen bruker som rådgiver når de skal vurdere om et land er trygt eller ikke, må også gjøre noen vurderinger i sitt arbeid. Hva er en pålitelig kilde? Er informasjon fra myndighetene i dette landet etterrettelig? Og så videre. En del av de forbehold Landinfo selv tar i sine rapporter, er dessverre utelatt av saksbehandlerne i Utlendingsdirektoratet (UDI) i forbindelse med vedtakene i asylsakene, hevder Stangvik og føyer til:

– Man kan jo stille spørsmål om hvorfor.

– Går man inn på Utenriksdepartementets (UDs) nettside og ser hva de sier om sikkerhetssituasjonen i Afghanistan, er det ikke lett å forstå at Norge tvangsreturnerer så mange unge og sårbare mennesker dit. Men så er det heller ikke sammenfall mellom det som står i vedtakene fra UDI og det som står på UDs nettsider, som er beregnet på oss nordmenn, og hva vi ikke bør utsette oss for. Det er all grunn til å stille spørsmål ved om andre menneskers liv og frihet anses like mye verdt som våre egne, sier advokaten som har jobbet både i justisdepartementet og i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). 

 – Hva tenker du om innvandringsregnskapet regjeringen planlegger?


Støtter Listhaug, men ikke Trump

Svein Berg mener Trump kan være farlig.

  – FrP har ønsket et innvandringsregnskap lenge, men vi kan uansett ikke blande arbeidsinnvandring med beskyttelsesinstituttet. Asylinstituttet handler om en plikt til å ta vare på mennesker med rett til beskyttelse, uavhengig av deres arbeidsevne eller lignende. Vi kan ikke føre debatten dit hen at vi skal spørre oss om flyktningene kan være til nytte for oss. De fleste ønsker å bidra i samfunnet, men det er ikke alle som kan bidra med like mye, sier Stangvik, som mener Norge i den store sammenheng tar imot «svært få» flyktninger.

– 3000 kvoteflyktninger i 2016 er ikke all verden, når det er antatt at 24,5 millioner mennesker er på flukt utenfor sitt land. Og det er ikke nødvendigvis slik at alle mennesker i verden ønsker seg til Norge for enhver pris. Vi bør kanskje nedjustere selvbildet og vår egen fortreffelighet litt, sier Stangvik som mener «fred, trygghet og håp» er de viktigste komponentene for et menneske. Hun viser til FNs menneskerettigheter artikkel 1, som ble nedfelt etter andre verdenskrig:

  «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.»

Storskog-grep

Stangvik mener Frp har lyktes i å få med seg Stortinget på en del grep, som Stortinget i en adhoc-situasjon ikke kan ha sett rekkevidden av, eventuelt at regelendringene brukes på andre situasjoner og grupper enn det regjeringen har sagt i lovforslaget.

– Eksempelvis under Storskog-saken. Der fikk Frp med seg de andre partiene på en lovendring i november 2015, og som de også har forsøkt å bruke på andre grupper. Her har de forsøkt å frata mennesker grunnleggende rettigheter til å få beskyttelse, og det med tilbakevirkende kraft. Etter min vurdering hadde de ikke grunnlag for å bruke endringen slik de gjorde, og mange av disse asylsøkerne har da også fått beskyttelse etter at instruksene ble endret i desember. En slik opptreden fra statsråden, som etter min mening er en illojal opptreden overfor Stortinget, reiser imidlertid store rettssikkerhetsmessige spørsmål, mener advokaten.

Hun er også kritisk til dagens medievirkelighet.

–  Flyktningretten og spørsmål knyttet til årsaker til dagens flyktningsituasjon er for komplisert og temaet egner seg derfor ikke til raske populistiske beslutninger og lettvinte medieoppslag. Asylpolitikken påvirkes også av utenrikspolitikk, forsvarspolitikk og næringspolitikk, det siste dreier seg ofte om jakten på et annet lands ressurser, sier Stangvik.

Hvorfor flykter folk?

Hun mener man for å løse flyktningkrisa må se på hvorfor folk flykter.

– Hvorfor er det krig? Hva gjorde Norge i Afghanistan egentlig? Finnes det noe sånt som «økonomiske flyktninger», og er det i tilfelle noe å klandre dem for? Det er ofte gode grunner til at folk ikke lenger kan leve der de tilfeldigvis er født. Urettferdig fordeling av ressursene, eventuelt at andre land stjeler ressursene, er også blant årsakene til at personer ikke lenger kan være der de er. Norge bør også spørre hva vi kan gjøre for i større grad skape fred og rettferdighet, mener advokaten.

Stangvik hevder Frp arbeider hardt og kontinuerlig for å gjøre det lite attraktivt å søke asyl i Norge,  blant annet gjennom utvisningsvedtak.

– Økt kriminalisering av asylsøkere virker dessverre å være en del av strategien. Slike grep er kjent også fra tidligere tider. Vi bør derfor være våkne når det gjelder å avsløre de metoder og den retorikk som tas i bruk fra regjeringen og statsrådens side for å «sende signaler». Ikke alle signaler er av det gode, samfunnsmessig sett, verken for Norge eller Europa. Norge er en del av verden, en verden som uomtvistelig er i sterk endring, på alle plan, sier hun og føyer til sist til:


– Likegyldigheten er utilgivelig

Rødt-politiker ber folk om å våkne opp fra dvalen.

– Vi må få en dypere debatt om hvilket Norge vi vil være i dagens virkelighet. Dagens asylpolitikk samsvarer ikke med «mitt Norge» i alle fall. Heldigvis er det valg til høsten, der vi alle kan være med å velge en ny kurs.

Må tørre diskutere

Statssekretær for innvandring- og integreringsminsiter Sylvi Listhaug, Torkil Åmland, sa i forrige uke til Altaposten at regjeringen fører en rettferdig asylpolitikk og at de var nødt å bruke både hodet og hjertet. Han sa også at det er viktig at vi tør å diskutere vanskelige problemstillinger.

– Å skyve problemer under teppet er ingen tjent med, sa Åmland.