– Det er lov å tjene penger

Medlemmene har 29.000 grunner til å trives i ALI.

ALIS UTBYTTE KURERER GRUFF: Interessenter som Ole Steinar Østlyngen får utbetalt bra med årlige elvepenger og rekordmye i år, men daglig leder i Alta laksefiskeri interessentskap, Tor Erland Nilsen, minner om at overskuddet relativt sett var høyere i gamle dager.  Foto: Privat

nyheter

I disse dager strømmer det inn 29.000 kroner på kontoen til hver av Alta laksefiskeri interesssentskaps 212 medlemmer.

– Jeg er veldig fornøyd. Tidenes resultat, sier forretningsmannen og politikeren Ole Steinar Østlyngen, som for rundt femten år siden gikk inn for å bli medlem i Alta laksefiskeri interessentskap.

– Jeg kjøpte en eiendom på Aronnes. Fjøsen leies ut som lager, og Jørn Suhr holder jorda i hevd og får høyet, sier Østlyngen.

– Du gikk bevisst inn for å bli medlem?

– Ja. Jeg får elvepenger, en andel i laget, og kan fiske selv hvert år.

– Ble det kudøgn på deg i år?

Helt greit

– Faktisk ikke. Jeg var den siste av de 11 overliggerne. Men da får jeg trekke som nummer 11 neste år, og er garantert et godt døgn. Det blir å velge i sandiaskuffen tidlig i juli, sier laksefiskeren.

– Du vet at noen blir avundsjuke nå?

– Ja, og andre som syns det er helt greit og som ikke blir misunnelige. Sånn vil det alltid være. Jeg er i hvert fall fornøyd med å være medlem, og syns elva drives godt. Styret og de ansatte, kort sagt alle involverte, gjør en flott jobb. Alt er nedbetalt, og ALI sitter på verdier for sikkert hundrevis av millioner. De tjener penger, og det er lov.

– Har du øremerket elvepengene til noe?

– Nei. Men de kommer godt med, bekrefter Ole Steinar.

Ingen gjeld

Regnskapet viser at Alta laksefiskeri interessentskap gjør det meget bra. Overskuddet for 2016 ble på drøyt 6,1 millioner, mens det for 2015 endte på drøyt 4,6 millioner, en økning på 1,5 millioner. Økte inntekter fra utleie til utlendinger står for mye av økningen.

– Overskuddet utbetales i sin helhet som elvepenger til våre 212 medlemmer, bekrefter daglig leder for ALI, Tor Erland Nilsen.

«Økonomien er god og vi har god likviditet. Alle investeringer dette året er gjort med egne midler og selskapet har ingen gjeld», heter det fra styret.

Nær tretti tusen er mye penger for noen og en hver, og interessentene opplevde i år en betydelig og gledelig økning fra årene før.

Spare til laksefelle

I 2016 og 2015 fikk de «bare» 20.000 kroner, mens tallet i 2014 lå på 23.000. Daglig leder sier at at svingningen har en naturlig forklaring.

– Utbetalingen av elvepenger gikk ned noen år fordi vi måtte legge opp penger, hovedsakelig til de store utgiftene med laksefella i Sautso, sier han.

Dersom oppdretterne hadde tatt utgiften med laksefella, slik Nilsen mener de burde, ville kurven over utbetaling av laksepenger steget jevnt, og ikke gjort et stort byks som fra 2016 til i år. Laksefella ble nemlig bygd som følge av påvirkning fra oppdretten, minner han om.

Fikk flere daler før

Laksefella var en svær og kostbar affære som blant annet krevde innleie av helikopter og mekanisk bedrift, slik at prisen endte på 500.000 kroner før den sto operativ i oktober i fjor. Denne halve millionen måtte ALI spare seg opp, derfor sank elvepengene i årene 2015 og 2016. Nilsen minner også om at elvepengene relativt sett er lavere nå enn i gamle dager.

– En staker tjener hos oss 2.900 kroner døgnet. Elvepengene lå i år på 29.000 kroner, altså ti ganger så mye. I 1872 ble det utbetalt 10 spesidaler i elvepenger til interessentene, og en stakers lønn var det året en halv spesidaler. Altså var elvepengene på den tiden verdt tjue dagslønner, mens tallet i dag er mye lavere, sier Nilsen.