Både Venstre og Utdanningsforbundet er sterkt kritisk til argumentasjonen fra Ap om at pågående lærerkutt ikke vil gi en forverret situasjon i Alta-skolen. Ifølge Ap blir det ikke flere elever og færre lærere. Nå får kritikerne av skolepolitikken til Ap faktastøtte fra Utdanningsdirektoratet og Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). GSI er et system for registrering av opplysninger om grunnskolen i Norge.
– Når Ap hevder at det er elevtallsnedgang i grunnskolen når det faktisk viser seg å være elevtallsøkning, blir jeg svært betenkt i forhold til å nå de kvalitetsmålene kommunestyret har satt for Alta-skolen, sier gruppeleder for Venstre, Trine Noodt.
Endret situasjon
Tallene fra GSI viser at elevtallet har økt med en hel klasse, 28 elever, fra skoleåret 2015/16 til 2016/17.
– Det er mulig at tallene i vår viste elevtallsnedgang. I stor grad skyldes økningen tilflytting. Samtidig har det vært svært god tid å hente de faktiske elevtallene ute på skolene og presentere dem i forbindelse med budsjettet for 2017, sier Noodt og legger til:
– Tallene fra GSI knuser hele argumentasjonen til Ap, som vi forstår er nokså alene i posisjonen om å argumentere for lærerkutt.
– SV vil ha flere lærere, som de vil finansiere med økt eiendomsskatt fra verker og bruk. Er SV og Venstre på linje her?
– Ja, vi oppfatter at det blant posisjonspartiene kun er Ap som er mot å hente inn 10 millioner kroner årlig i ekstra eiendomsskatt. For Venstre er ikke økt eiendomsskatt noe ønske, men vi har over lang tid sett at driften av viktige fellesoppgaver som skole, helse og omsorg ikke har blitt finansiert, men skjøvet foran oss. Skal vi løfte skolen kan vi ikke fortsette med kjempestore klasser og kun én lærer slik vi har flere eksempler på. Kutter vi lærerstillinger blir kvalitetsmålet umulig å nå. Derfor har vi innsett at vi må si ja til økt eiendomsskatt for verker og bruk, slik rådmannen foreslo i sitt budsjettforslag.
– Vis meg kuttene
Rådmann Bjørn-Atle Hansen er av den oppfatning at GSI-tallene over elevtallsutviklingen ikke er noen fasit.
– De stemmer ikke alltid i praksis, det har vi ofte opplevd, sier rådmannen og medgir at han er overrasket dersom det viser seg at elevtallet har økt med en hel klasse siden siste skoleår.
I et innlegg i Altaposten før jul hevdet Utdanningsforbundet at rådmannen i sitt budsjettforslag hadde lagt inn kutt av 36 lærerstillinger fram mot 2020. Med budsjettforslaget til Ap som ble vedtatt, ble det nødvendig med ytterligere kutt i skolen. Det reelle kuttet ble opp mot 60 lærerstillinger.
– Jeg kjenner meg ikke igjen i tallene i det hele tatt, og Utdanningsforbundet må gjerne vise meg hvor i mitt budsjettforslag, og i det som ble vedtatt av kommunestyret, det ligger inne kutt i denne størrelsesorden, sier Hansen.
Ifølge rådmannen viser framskrivningen av elevtallsutviklingen fram mot 2025 en liten nedgang før tallet igjen stiger og vi i 2030 er tilbake på dagens nivå.
– Forteller ikke økningen vi opplever i år at tallet ikke vil synke de neste årene?
– Går elevtallet ikke ned, men øker, er det politisk og administrativt et ønske om å tilføre skolen mer ressurser.
Svartmaling?
I Venstre reagerer en på at Ap forsøker å kneble både Utdanningsforbundet og andre politikere i skoledebatten fra å peke på at det blir færre lærere i skolen. Ifølge Ap er det svartmaling og noe som vil forverre rekrutteringskrisen som nå melder seg for fullt i skolen.
– Ap sitt svar på rekrutteringskrisen er å kutte ressurser og vanskeliggjøre jobben til lærerne, og samtidig nekte de som ser hva som skjer å snakke høyt om det. Det vil ikke gi flere, men færre lærere, konstaterer Trine Noodt.
Elevene i Alta henger etter
Alta-elevene er på etterskudd i Finnmark.
I rådmannens budsjettforslag for 2017 er resultater og kvalitet i Alta-skolen omtalt i kommentarene til oppvekst- og kultursektoren. Med utgangspunkt i skolepoeng for avgangselevene i grunnskolen er det satt opp en tabell som viser utviklingen. Grunnskolepoeng er et snitt av standpunktkarakterene. Alta med sine 39,8 poeng scorer dårligere enn snittet i Finnmark som ligger på 40,1. Sammenlignes resultatet mot et nasjonalt snitt er det på 41,2 poeng.
– Det er tverrpolitisk enighet om å løfte kvaliteten i skolen og det er igangsatt mange tiltak. For Alta-skolen er det positivt at grunnskolepoengene økte fra 2015 til 2016 med 1,3 poeng, og vi er på rett vei, sier rådmann Bjørn-Atle Hansen.