Tirsdag formiddag har fylkesordfører Runar Sjåstad (Ap) ikke fått anledning til å gå gjennom lagmannsrettsdommen i saken mellom Finnmark fylkeskommune og Bjørnar Bruer.

Dommen endte som Altaposten skrev tirsdag morgen med en ny, klar seier til Bruer.

– Jeg har foreløpig bare fått en kort, muntlig gjennomgang der jeg fikk beskjed om at dommen ikke gikk fylkeskommunens vei, samt lest pressemeldingen fra fylkesrådmannen og diverse medieomtale. Jeg har fullt av møter nå og i morgen, og har foreløpig ikke hatt tid til å se på lagmannsrettsdommen, men håper å få gått gjennom den på torsdag. Derfor er det vanskelig for meg å kommentere detaljer i dommen, sier Sjåstad.

Dialog viktigst

– Men du må ha tenkt at dette kunne bli et mulig utfall. Uten å gå i detaljer i dommen – hva kan bli konsekvensene av dommen som nå er falt?

– Jeg synes fylkesrådmannen oppsummerte saken godt, han har lagt seg flat på vegne av Finnmark fylkeskommune, her sier han videre at det viktigste er å få på plass en dialog med Bruer, slik at han kan komme tilbake slik han har ønsket. Deretter må vi sette i verk forskjellige tiltak for å sikre at denne overgangen går bra, og så langt som mulig sikre at man ikke havner i en slik situasjon igjen, sier Sjåstad.

– Skal være proffe

Han vil ikke starte noen prosess for å lete etter syndebukker, verken blant skoleledelsen eller i toppledelsen hos Finnmark fylkeskommune, slik blant andre Bengt Rune Strifeldt (Frp) har tatt til orde for.

– Hvordan kan man få til et samarbeid mellom partene, rektor Inger Persen og assisterende rektor Ann Kristin Strøm på den ene siden og Bjørnar Bruer på den andre, med tanke på hvilke dype konflikter som har vært mellom dem?

– Finnmark fylkeskommune har et parlamentarisk system, der politikerne har et overordnet ansvar for personalpolitikken. Jeg er derfor forundret over særlig de krasse utfall som er kommet fra Bengt Rune Strifeldt (Frp). Fylkeskomunen har gått på et nederlag fordi man ikke har vært god nok i rollen som arbeidsgiver. Løsningen er ikke å via media peke på andre personer, ledere, som man skal si opp. Vi sier ikke opp folk via media, det er ikke måten å komme seg videre på. Her har fylkeskommunen lidd et tap, det må vi ta hånd om i tiden framover. Og så skal vi være proffe overfor ansatte -– det gjelder selvfølgelig også overfor ledelsen, sier Sjåstad.

– Urettferdig

– Det har vært tre arbeidsrettssaker ved Alta videregående skole den siste tiden. Har man et lederproblem ved skolen?

– Det er ikke noen ønsket situasjon å få arbeidskonflikter. Men å peke på Alta videregående skole, med så mange ansatte, som en problemskole, det synes jeg er dypt urettferdig. Jeg tror de fleste ansatte opplever at de har en god arbeidsplass og en god arbeidsgiver. Så er det dessverre slik at man kan havne i slike situasjoner.

Ved fylkets største institusjon, Alta kommune, med over 1.700 ansatte, har det Altaposten bekjent ikke vært arbeidsrettssaker gjennom de siste ti – muligens 15 – år.

– Alta kommune, med sine nokså mange flere ansatte og en rekke avdelinger, har ikke hatt arbeidsrettssaker de siste årene. Hva tenker du om tre arbeidsrettssaker ved Alta vgs i et slikt perspektiv?

– Jeg kjenner ikke til forholdene ved Alta kommune. Men i en slik setting bør man også se på utfallet av sakene – uten at jeg på noen som helst måte ønsker å bortforklare den siste av arbeidsrettssakene, der dommen var helt klar, sier Sjåstad.

– Men uansett bør alle parter anstrenge seg hardt for å unngå arbeidsrettssaker.