Når Sametinget skal behandle en sak om kulturminnevern i desember, går partiet på barrikadene for vern av kvenske kulturminner, blant annet etter skjebnen til tjæremila på Skillemo.

Sammenvevd

- Nordkalottfolket mener at samisk og kvensk kultur har vært så sammenvevd gjennom tidene, at det ofte er vanskelig å skille dem fra hverandre. Det er dermed mange ganger vanskelig å vite sikkert om et kulturminne er samisk eller kvensk, noe vi har sett grelle eksempler på, sier sametingsrepresentant Kjetil Romsdal.

Han sikter til eksempelvis Augusthuset i Olderfjord hvor man ikke ble enige om dette var samisk eller kvensk hus.

Ikke mindre verdt

- Den kvenske kulturen har like stor verdi som den samiske og lider sterkt under at den historiske dokumentasjonen forsvinner. I Alta ble en tjæremile ødelagt under utbygging sist år, som hadde stor historisk og symbolsk verdi for den kvenske befolkningen. Om kvenske kulturminner hadde hatt samme beskyttelse som de samiske, ville denne ødeleggelsen vært hindret, mener Romsdal.

Årstallsgrense

Samiske kulturminner er automatisk fredet når de er mer enn 100 år. Nordkalottfolket tror dette vil skape store problemer i fremtiden, ettersom hele bygder risikerer fredning om noen år. Derfor foreslå det en årstallsgrense fastsatt til 1917.

- Dette støtter vi, opplyser Kjetil Romsdal.