– I dag er jeg bare glad. Ikke minst vil jeg gi ros ros til ledelsen i Helse Nord for at de har lagt vekk prestisje og har lyttet til folk og fagfolk i hele Finnmark. Æren for å ha nådd fram tilfaller ikke oss politikere, men alle de fagfolk og gode representanter for folket i Finnmark som har stått på for at folk, uansett bosted i vårt fylke, skal ha være sikret trygghet for liv og helse, sier Monica Nielsen (Ap).

Godvik og Eggesvik

Nielsen trekker fram lederen av den spontane folkeaksjonen, Gørill Godvik, og kommunelegen i Lebesby, Jan Eggesvik, som spesielt viktig for å ha nådd fram overfor Helse Nord. Eggesvik var i mange år lege i Alta og har en lang historie bak seg som forkjemper for ambulanseflytilbudet i Finnmark.

– Dette er en gledens dag på mange måter. Ikke minst at Finnmark har nådd fram etter å ha talt med én felles stemme. Jeg tror det kan spore oss i Finnmark til økt samling i viktige saker. Nå skal vi juble over å ha nådd fram i en sak som betyr mye for innbyggerne i Alta, men kanskje enda mer for resten av Finnmark, sier Alta-ordføreren.

Fant argumentet

Leder i Finnmark Høyre, Jo Inge Hesjevik, konstaterer at Helse Nord peker ut argumentet om at omorganiseringen til bruk av jetfly ville ført pasientene ut av Finnmark, som avgjørende for å snu.

– Det var hovedargumentet i den felles politisk uttalelsen som Kirsti Bergstø var initiativtaker til. For oss i Finnmark Høyre var det spesielt viktig å få fram argumentet om at Hammerfest sykehus ville bli taperen, og alt tyder på at vi traff blink her. Samtidig viser denne saken at vi må stå sammen for å nå fram i saker med betydninig for Finnmark, sier Hesjevik.

– Vi ville ikke gitt oss

Alta-kvinnen Gørill Godvik samlet i løpet av noen få dager over 5.000 underskrifter mot å kutte ett av to luftambulansefly på basen i Alta.  Godvik har over 12.000 finnmarkinger med seg i en støttegruppe på Facebook. I dag jubler hun høylydt.

– Personlig tror jeg at det var de entydige rådene fra en samlet faggruppe i Finnmark som gjorde at Helse Nord måtte snu. Samtidig tror jeg ledelsen i Helse Nord så at dersom opprettholdt beslutningen om å fjerne ett av to fly på basen i Alta, ville de bli møtt av et unisont folkeopprør. Og vi ville ikke gitt oss, slår Godvik fast.

Stopper pasientlekkasje

Direktør i Helse Nord, Lars Vorland, bekrefter overfor Altaposten at det var Hammefest-møtet og den massive advarselen fra et samlet fagmiljø som fikk ledelsen til å dra tilbake til Bodø å gå nye runder på de utredningene de hadde gjort.

– Det viste seg at budskapet fra fagfolkene i Finnmark stemte med de data vi hadde, forteller Vorland, og legger til:

– Vi lyttet nøye til legene ved Hammerfest sykehus som hevdet at jetflyet som skal settes inn ville føre til en betydelig pasientlekkasje for Hammerfest sykehus. Årsaken var at flyet ikke kunne lande i Hammerfest, og dermed måtte føre pasientene til UNN og Tromsø. Vi hadde rett og slett undervurdert omfanget på pasientlekkasjen.

Bygger opp Hammerfest

HN-direktøren understreker at pasientlekkasjen for sykehuset i Hammerfest ikke alene tippet avgjørelsen til å beholde basene i Finnmark undret når det gjelder antall fly. Faglige innspill dokumenterte også at akuttberedskapen, spesielt i Øst-Finnmark, ville bli svekket.

– Jeg vil trekke fram pasientlekkasjen for sykehuset i Hammerfest som spesielt viktig. Helse Nord skal bygge opp sykehuset i byen. Vi skal ikke bygge det ned, noe som kunne blitt konsekvensen dersom antall fly i Finnmark hadde blitt redusert

– Burde ikke Helse Nord ha forstått dette lenge før møtet i Hammerfest?

– Vi hadde sett det, men hadde undervurdert omfang og konsekvenser. De faglige innspillene gjorde at vi tok en ekstra kvalitetssjekk og den gjør at vi nå opprettholder dagens flyambulansetjeneste i Finnmark, og i tillegg i realiteten styrker den ved at det blir en lege tilknyttet flyet ved basen i Kirkenes.

– Så det var faglige og ikke folkelig engasjement som fikk Helse Nord til å snu?

– Ja, det var faglig innspill og kvalitetssikring, men la det ikke være tvil om at engasjementet fra innbyggere og politikere har gjort et sterkt inntrykk på oss i Helse Nord.

Mangler 50 millioner

I Helse Nord har snuoperasjonen fått konsekvenser.  Opprettholdelse av dagens flyambulansetjeneste i Alta med et døgnfly og et dagfly i ny flyanskaffelse som løper fra sommeren 2019, koster 50 millioner kroner. Penger Helse Nord per i dag ikke har.

– Helse Nord  må  effektivisere dersom  vi skal greie å opprettholde tilbudet til pasientene, og samtidig skape grunnlag for framtidige investeringer i bygg og utstyr. Per i dag har vi ikke millionene som skal til for å opprettholde flyambulansetjenesten i Alta, men vi skal finne gode løsninger.

– Er det fare for at flyet kan bli fjernet av økonomiske grunner om kort tid?

– Dagens flyambulansetjeneste skal opprettholdes, og vi skal finne gode løsninger uten å kutte ned på antall fly i Finnmark, er garantien fra HN-direktør Lars Vorland.