– Kampen er ikke over

100 års kamp for likeverd og inkludering for det samiske fortsetter.

RØRT TIL TÅRER: Sametingspresident Aili Keskitalos tale til NSR rørte mange i salen og fikk stående applaus.  Foto: Bjarne Krogstad

nyheter

Sametingspresident Aili Keskitalo var både reflektert og åpenhjertig da hun talte for NSRs landsmøte i Alta.

– Alta/Kautokeino-saken har formet vår politiske historie, og det bør vi huske også i dag, åpnet hun med, og minnet forsamlingen på at det er mer enn ti år siden sist de møttes i Alta.

– Er det noe som ikke er helt bra i Sápmi i dag, spurte hun alle som var tilstede. Og med det var tonen satt for hva Keskitalo ønsket å dele med de andre.

Keskitalo viser til at det i 2017 er 100 år siden det første landsmøte ble avhold. Men hva har egentlig skjedd siden da? Hun stiller spørsmålet om hvorfor det fortsatt er slik, at i 2016 er samiske som ikke føler seg fullverdige.

–  Vi bidrar i samfunnet, vi er borgere og skattebetalere i dette landet vi også. Vi har rettigheter og fortjener likeverdige tjenester, for jeg har ikke sett annet enn at vi har akkurat de samme pliktene som andre.

– Vi må tenkte på morgendagen

– Vi må stå på med vårt arbeid når myndighetene ikke gjør sin jobb.


Fokus på fordommer

Noen ganger kan det hende vi skammer oss over oss selv, eller over hverandre. Det kan hende vi selv ikke tåler annerledeshet, at vi ikke greier å være rause og inkluderende, at vi diskriminerer våre egne minoriteter. Her har vi fortsatt en vei å gå. Jeg tror vi må erkjenne at en del av den selvbestemmelsen vi liker å snakke om, også gir oss et ansvar for å ta oppgjør med våre egne fordommer, sier Keskitalo, og viser til at samiske kvinner sannsynligvis opplever mer vold og at skeive samer har kjent seg utestengt og frosset ut fra samiske samfunn.

Ønsker å bygge tillit

Keskitalo spurte videre; «Hva skal til for å bygge tillit?» Med det sikter hun til at det den dag i dag også er et skille mellom det norske og det samiske. Åpenhet og forsoning, håper hun kan bøte på mange år med skepsis.

– Jeg tror vi kunne gå mange skritt videre om flere av oss kunne fortelle hva de har opplevd, og få en anerkjennelse av sine opplevelser. At også den undertrykkende part kan fortelle, og må erkjenne hva som har skjedd. At det ikke lar seg viske ut av historien.

– Et samfunn uten tillit er også et samfunn der vi ikke nødvendigvis får den utviklingen vi trenger, og fortjener. Dette gjelder ikke bare oss samer. Det gjelder begge folk. Det gjelder felleskapet vårt, og vår felles framtid, sier hun.

– Dekker over egen udugelighet

Hudfletter sametingsrådet for manglende prioriteringer.


Men kampen er ikke over.

– Vi ikke gir opp, vi venter på bedre tider, vi prøver igjen, vi endrer strategi, vi tilpasser oss, vi venter på neste sjanse, vi venter på omkampen, vi vet at det ikke kan slutte her. Den her seigheten, livskraften, ryggraden som bøyer seg, men aldri knekker, ilden som holdes ved like gjennom en kald vinternatt. Den holder vårt folk i live.

– 2017 er året da vi skal feire 100 år med samisk organisering, 100 år med samebevegelsen, som vi selv er en del av. Vi skal arbeide oss i retning av en framtid med større samisk innflytelse, et tryggere og åpnere samfunn og et samfunn med der vi har tillit og tro på hverandre, avslutter en tårevåt sametingspresident til stående applaus.