Under det åpne seminaret om seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner i kultursalen i Alta i dag, snakket den kjente sexologen og læreren ved Norges arktiske universitet, Margrete Wiede Aasland, rett fra levra. Hun sa at blant gutter som utsettes for vold og seksuelle overgrep, er det hele 68 prosent som forteller at det er mor eller en annen kvinne de kjenner som begår volden eller overgrepet.
– En mann har fortalt at da han var 13 år sugde moren hans han så han fikk reisning, deretter satte hun seg oppå han og så gikk det for han inni henne, fortalte Aasland, som sier at historien ikke er enestående.
– Ei fire år gammel jente fortalte faren sin at hun ikke ville til moren. «Hvorfor vil du ikke til mamma», spurte faren. «Fordi jeg må slikke henne på tissen», svarte datteren.
Ett enkelt spørsmål
Aasland mener det er ett enkelt spørsmål som kan avsløre overgrep.
- Får du ha kroppen din i fred? Spør vi barna dette spørsmålet kan det være nok til at barnet forteller, har sexologen sagt i et tidligere foredrag. Til Altaposten sier Aasland i dag:
- Det er ikke sikkert vi klarer å forhindfre det første overgrepet, men kanskje det andre.
De «stygge» blir dømt
Aasland fortalte at det kan være vanskelig å tro at kvinner begår overgrep, men også at vellykkede menn gjør det. Aasland har selv jobbet i barnehage da hun var ung, og hun forteller at i to tilfeller der de mistenkte overgrep mot to barn, var det den «stygge og ustelte pappaen» som ble dømt, mens den kjekke, hyggelige pappaen som de barnehageansatte tok på seg litt ekstra leppestift for, ble frikjent.
– Sånn er det fortsatt i dag, fastslo sexologen før hun stilte spørsmålet:
– Men hvordan ser egentlig en overgriper ut?
La dem fortelle
Aasland mener det er utrolig viktig at vi som voksne ikke stopper et barn som er på tur til å fortelle om et overgrep.
– Ikke stopp barnet eller bli sint på barnet fordi det bruker ord som vi ikke er komfortable med eller blir flaue over, sier hun og viser til tenåringsjenta som sa at hun «måtte pule med Per», hvoretter moren ble rasende og ba henne vaske munnen.
– Budskapet fikk hun ikke med seg; at datteren ble utsatt for overgrep, sier Aasland som sier at barn sjelden lyver om vonde ting.
– Barn lyver seg ikke opp i problemer. De prøver heller å lyve seg ut av dem.
Mye skjedd siden 80-tallet
Aasland var selv nyutdannet i 1980 og hun forteller at man tross alt er kommet lengre når det gjelder kunnskap om seksuelle overgrep.
– Da fikk vi vite at det «til og med fantes barn som ble utsatt for seksuelle overgrep». Vold visste vi om, men seksuelle overgrep var det lite kunnskap om, fortalte Aasland, som sa at også de som stod barnet nærmest var blinde for signalene.
– En mor lurte på hvorfor datteren var så rød i underlivet etter at hun hadde vært hos faren, og lurte på om det kunne være noe hun hadde spist og at hun reagert på det. I barnehagen så vi at hun nesten ikke kunne sitte de mandagene hun hadde vært hos faren.
Kan være sleipe
- Overgripere kan være sleipe også. De kan si at «nå har det vært så mye snakk om seksuelle overgrep at snart kommer hun vel å sier at jeg har tatt henne på tissen». Eller de kan true med å drepe moren eller faren og at en av dem havner i fengsel.
Aasland innrømmer at hun har saker som har ridd henne i etterkant og hvor hun i dag ser at hun burde stilt oppfølgingsspørsmål til barn.
– Når Bjarne på fem med ADHD trakk ned buksa og stilte seg på alle fire på et bord og spurte hvem som ville pule han i rompa, ville jeg i dag ha spurt, «hvem gjør det, Bjarne?»
Barnehagen bør ha mer å si
Aasland synes det er trist at ikke barnehageansatte eller andre som har barnets tillit ikke skal ha mer å si i rettsprosessene rundt disse sakene.
– Hvis et barn har fortalt en ansatt i barnehagen at hun eller han blir utsatt for overgrep, så hvorfor blir ikke dette vektlagt? Det er ikke alle barn som i avhør klarer å fortelle hva som har skjedd. Klarer du å fortelle til sidemannen din om din beste seksuelle opplevelse? Nei? Er det ikke litt mye forlangt at et barn skal fortelle om sin verste seksuelle opplevelse til en vilt fremmend, spurte sexologen.
Bra å være direkte
En som fulgte foredraget i dag var Julie Olsen, 2.års student ved sosionomutdanninga ved Uit campus Alta. Hun synes det er flott at Aasland er så direkte.
– Man får kjent litt på sine egne tabuer rundt dette og det er nyttig. Vi må vite hva vi skal si til barna, hva vi skal spørre om og så videre, sier Olsen.
– Det er lett å gå i den fella at man avfeier barn som kommer og sier stygge ord, uten å egentlig lytte til hva de vil fortelle. Så dette er så bra å bli minnet på, sier Linda Markussen og Erna Louise Henriksen på henholdsvis sosionom- og barnevernsutdanninga.
Gode og vonde berøringer
Sexologen mener at barn ikke kan fortelle om overgrep hvis de ikke vet hva det er. Selv har hun brukt både lek og tegninger for å avsløre seksuelle overgrep. Hun fortalte om ei lita jente som hun mistenkte var utsatt for overgrep og hvor hun satte seg ned med jenta for å tegne gode og vonde berøringer.
– Den vonde berøringen tegnet hun ved at pappa tok henne på tissen. Han hadde smilefjes og hun hadde sur munn, fortalte Aasland.
Fortell om skjeden
Men før man kan fortelle om det vonde, må man begynne med å fortelle om det gode.
– Fortell barna hva som er gode berøringer og hva som er dårlige. Fortell hva kjønnsorganene heter og fortell barna før de begynner på skolen hvordan barn blir til. Si eksempelvis at nå mor og far koser seg, så får pappa stiv tiss og mamma blir våt i skjeden og da vil hun at pappa skal ta tissen inn i skjeden. Så kommer det masse sædceller svømmende i full fart på vei mot egget og en av dem vinner. Og den som vant ble deg!
Aasland sier at det er viktig å ikke gjøre seksualiteten om til noe stygt eller flaut.
– Barn er seksuelle vesen fra de er født, og når de leker doktor, så puler de ikke. De leker at de puler. Det er vi voksne som tenker voksenseksualiteten inn i barns lek. Vi må huske på at det er naturlig å reagere seksuelt på en rekke ting. Jeg er helt sikker på at noen mannfolk på fotballkamp har kjent det rykke i rota når det har blitt scoret mål. Og det er naturlig, minner Aasland om.
Tyd kroppssråket
– I dag har vi fjernet oss fra den naturlige nakenheten. Man dusjer til og med med klærne på, sier hun og ber folk om ikke å bli så redde for å bli beskyldt for overgrep at de ikke tør å være naturlige sammen med barna.
– Det er forskjell på et barn som med glad mine forteller at pappa har sååå stor tisselur i full åpenhet rundt frokosten i barnehagen, og på det stille barnet som stotrende sier til en ansatt at hun ikke vil til mamma fordi hun må slikke mamma og det lukter vondt
Magefølelsen
– Har man en dårlig magefølelse for et barn, så er det som regel noe. Snakk med en kollega om det og ta det videre, oppfordret Aasland.
Hun sa også at dersom man etter foredraget følte at man hadde ny kunnskap rundt det å lytte til og følge opp barn, godt kan ta opp tråden med barn.
– «Det du fortalte meg her om dagen, det vil jeg høre mer om.» Det kan du godt si, selv om det har gått en stund, forklarte Aasland.
Ikke tvangsklem barna
Hun mener at vi må si rett ut til barna at noen voksne vil ta på tissen din, eller vil at du skal ta på tissen deres, men at det ikke er lov.
– Å lære barn å sette grenser er viktig. Også i forhold til det å gi klem. Hvorfor skal barn måtte gi klem til tante Gudrun bare fordi tante Gudrun ikke skal bli lei seg, spurte hun og la til:
– Og ofte respekteres ikke et nei. Da kommer den voksne og «tar» en klem. Hvorfor skal barn bli utsatt for det?
Kvinner slår mest
Aasland sa i dag at når det gjelder vold mot barn så er kvinner faktisk i overvekt. Har man først slått et barn, er det viktig å be om unnskyldning:
– De barna som skjønner at det ikke er deres skyld klarer seg tross alt bedre. Selv om de er slått.
– Hvordan kan man forebygge at folk blir overgripere?
– Gjennom å gi dem en god oppvekst. Ta barna på alvor og lær dem å kjenne sin egen seksualitet. Og lær dem om overgrep. Jo, mer barna vet om disse tingene, dess mindre tar de også i bruk porno og dess senere debuterer de, avslutter Aasland.