Beskylder ordfører for å diskriminere kvinnelige betjenter

Politi-tillitsvalgt: – Jeg blir provosert!

IKKE KOMPETENTE NOK? Det er mange kvinner som søker seg til politiet. Ved Alta lensmannskontor er det for tida fire kvinnelige betjenter i praksis. En av dem er Tirill Angell Steffensen (t.v.) mens Maria Kvernstuen er tilsatt som politibetjent. Begge mener kvinner gjør en like god jobb som menn, og får støtte fra både lensmann og PF-tillitsvalgte. Ordfører Johan Vasara hevder uttalelsen hans ble misforstått.  Foto: Arkiv / Magne Kveseth

nyheter

Lokallagsleder Øyvind Lorentzen i Politiets Fellesforbund Finnmark mener Kautokeinos ordfører Johan Vasara ytret kjønnsdiskriminerende påstander om kvinnelige politibetjenter.

– Under torsdagens dialogmøte om politireformen uttrykte ordfører Johan Vasara stor bekymring over beredskapen i hjemkommunen, og uttalte seg også nedsettende om kvinnelig politi. Jeg kjenner at jeg både som kollega og tillitsvalgt blir provosert på vegne av de kompetente, dyktige og operative kvinner som jobber i Finnmark politidistrikt og som så til de grader er i stand til å håndtere det ordføreren omtaler som «de skumleste og farligste oppdragene», sier Lorentzen.

Skumle oppdrag

Ordfører Vasara er i Altaposten sitert på uttalelsen «det trengs ofte mannlige betjenter på jobb i ukedagene, for å kunne ta seg av de skumleste og farligste oppdragene».

– Dette ødelegger mer enn det tilfører debatten momenter som er av betydning, sier Lorentzen.

Han har forøvrig selv vært lensmann i Kautokeino i flere år.

Lorentzen legger til at det ikke finnes forskning som tyder på at kvinner er dårligere enn menn til å løse farlige og skumle oppdrag.

PF-leder Øyvind Lorentzen. Bildet er tatt da han var regionlensmann for Sør-regionen.  Foto: Arkiv

Regionlensmannen i Alta, Svein Tore Nilsen, sier utsagnene fra Johan Vasara vitner om manglende kunnskap om politietaten.

– Jeg hadde ikke fått med meg at han ba om mannlige betjenter til å løse de skumleste oppdragene, men hvis han mener det så er det en innstilling i 2016 som rimer dårlig med virkeligheten. Jeg har vært med i så mange år at jeg har opplevd den tida det var få kvinnelige betjenter. I dag er andelen kvinner fra politihøgskolen nokså høy, og min er faring er at kvinner gjør en like god jobb som menn. Det er en myte at oppdrag må løses med fysisk styrke. De fleste løses med det verbale våpen, fysisk makt brukes når alt annet er prøvd og man ikke lykkes med verbal konfliktløsning. Om det er kvinner eller menn som gjør oppdraget er ikke  avgjørende for hvordan det går. Det er hendelser der kvinnelige betjenter løser konflikter bedre enn menn, sier regionlensmannen.

Lensmann Svein Tore Nilsen stoler på kvinnene.  Foto: Bjarne Krogstad

Ordfører Johan Vasara hevder han er blitt misforstått etter sitt innlegg.

– Det jeg mente er at fravær av politi gjør at kommunen – jeg snakket om kommunen, ikke politiet – ubevisst organiserer seg på en måte som gjør at mannlige ansatte, altså kommuneansatte, settes til å møte oppgaver som kan være forbundet med risiko. Det er ikke en bevisst politikk fra kommunens side, men en naturlig tanke som gjøres der og da når arbeidssituasjonen krever det. Jeg vet dette er en vurdering ledere og mellomledere gjør, fordi jeg selv har jobbet i kommunen. Kvinnelige politibetjenter har jeg full respekt for og tillit til at de håndterer oppdrag like bra, og i gitte situasjoner kanskje bedre, enn mannlige politibetjenter. Og da mener jeg ikke å si at mannlige politibetjener er dårligere enn kvinnelig politi, bare for å ha sagt det også, sier Kautokeino-ordføreren.

Han mener Lorentzens innspill er en avsporing fra det som er sakens kjerne.

– Den er at vi vil ha politi til stede også når det ikke er krise, og om det er mannlige eller kvinnelige betjenter er meg rivende likegyldig, for jeg har tillit og forventninger til at politiet løser sine oppdrag i kraft av å være politi, og ikke hva de har mellom beina, sier ordføreren.

Hvor er politiet?

Johan Vasara sier han mistenker at utspillet fra Politiets fellesforbund er en bevisst avdreining fra sakens kjerne,

– Vi er i 2016, kvinner har en selvsagt rolle i politiet, å tro noe annet tar jeg som en fornærmelse. Men i et kjønnsperspektiv, når politiet først vil diskutere det, så burde de vært minst like bekymret for mannsdiskriminering som følge av sitt fravær. En ting er kommunen, som stort sett er en trygg arbeidsplass, men vi vet at det ofte er menn som for eksempel i utelivsbransjen er i risikosonen når uønskede hendelser oppstår. Å vente på politi til dagen etter, er dermed fullstendig uakseptabelt også i det perspektivet. Hvor er politiets bekymring der, spør Johan Vasara.

– At det ikke er godt nok at politiet dukker opp dagen etter for å hente en rabiat person som private har måttet ta hånd om, har jeg ingen vanskeligheter med å støtte ordføreren i. Intensjonen med den politiske beslutningen om Nærpolitireformen var heller ikke at politiet skulle komme dagen etterpå, så vi må alle være med og påvirke slik at så ikke skjer, sier Lorentzen.