Allerede 1. juni vedtok Fylkesmannen å oppheve «Betania-vedtaket» gjort i budsjettbehandlingen desember 2015.  Opphevingen begrunnes  med  inhabilitet for representanten Knut Klevstad. Fylkesmannen har imidlertid aldri sendt vedtaket til Alta kommune.

– Etter at Altaposten tok kontakt med oss har vi lett høyt og lavt, i alle elektroniske og manuelle postjournaler uten å finne brevet. Vi har også vært i kontakt med Fylkesmannen som ikke kan finne brevet i journalen sin for utgående post, sier fungerende ordfører Anita Håkegård Pedersen (SV) og legger til:

Om det er forglemmelse eller rot som er årsaken er så langt ikke oppklart. Det synes imidlertid som brevet om oppheving av vedtaket aldri er gått til Alta kommune. Gruppeleder i Frp, Bent Rune Strifeldt, reagerer på at Statens kontrollmyndighet først kan bruke et halvt år på å behandle og avgjøre en enkel sak om legalitet på bakgrunn av påstått inhabilitet, og deretter unnlate å forsikre seg om at vedtaket gjøres kjent for kommune og involverte representanter.

– I enkelte motorferdselssaker hvor det er gitt dispensasjon som Fylkesmannen har innsigelser til, har blekket på dispvedtaket ikke vært tørt før Fylkesmannen har opphevet vedtaket. Sett i en slik sammenheng blir det vi nå opplever her høyst merkverdig, sier Strifeldt.

Bestemor ut anbud

Ordførerpartiene vil ikke ha «bestemor» ut på anbud. De er redd for at full konkurranseutsetting vil bety at store nasjonale og internasjonale helseaktører overtar der Betania-stiftelsen over generasjoner har gjort en fantastisk jobb for lokalsamfunnet med å drive somatiske og mentale sykehjem.

– Det er for meg innlysende at vi ikke kan legge opp til at det skal være konkurranse på hvor mye medisiner eller omsorg hver enkelt pasient skal motta. Samtidig er Betania eneste aktøren som kan sikre gode lønns- og arbeidsforhold for de ansatte. Betania har lojalt fulgt opp og gitt de ansatte samme pensjonsrettigheter som kommunalt ansatte. Samtidig vet vi at de kommersielle aktørene som kommer på banen sparer store summer på dårligere betingelser, blant annet pensjon,  sier Håkegård Pedersen og legger til:

– Målet vårt er klart, men vi skal forholde oss til lov og regelverk. Det bør ingen betvile.

Må ut på anbud?

Etter krav fra Frp og den blå-grønne siden i kommunestyret har det blitt tvunget fram en utredning hvor kommunens jurister  råder kommunestyret å tilpasse framtidige kontrakter til det kommende anskaffelsesdirektivet fra EU. Den krever full konkurranse, også på omsorgstjenester. Direktivet er fortsatt ikke tatt inn i norsk lovgivning, og det er usikkert når det skjer.

Ifølge kommunens jurister gir ikke EU-direktivet noen mulighet til å forbeholde kontrakter for non-profitt-stiftelser lik Betania, men det er mulig å lage konkurransevilkår som gir disse en fordel. EU-direktivet åpner imidlertid for at alle kontrakter som er inngått før direktivet iverksettes, kan videreføres også etter at det har trådt i kraft. I utgangspunktet skulle direktivet gjelde fra høsten 2016,  men er foreløpig ikke tatt inn i norsk regelverk.

Høyre-kommunen Stavanger har omgått regelverket med å inngå ny avtale med med med 40 års varighet for ideelle organisasjoner som lever omsorgstjenester på non-profitt.