Forsker: - Dette er sjelden kost

Det går langt mellom hver gang noen fanger noe slikt på film.

SJELDNE BILDER: Bjørne Kvernmo og mannskapet fikk et spesielt møte i Vestisen.

nyheter

Møtet skipper Bjørne Kvernmo og mannskapet på Havsel hadde med grønlandshvalen og kalven hennes var av det sjeldne slaget, får Altaposten bekreftet fra Tore Haug, leder ved Forskningsgruppe Sjøpattedyr ved Havforskningsinstiuttet.

Haug er ikke i tvil om at det er nettopp en grønlandshval Kvernmo har fanget på film:

– Ingen tvil om at dette er en grønlandshval med kalv. Flotte opptak er det også! Dette er sjelden kost, å få slike flotte opptak, sier Haug.

I videovinduet nederst kan du se TV Nord-sendingen der Havsel-skipper Bjørne Kvernmo forteller om opplevelsen (26 sekunder ut i sendingen).

Nesten utryddet

Grønlandshvalen fikk nemlig hard medfart i perioden 1611 til tidlig på 1800-tallet, da hvalfangsten foregikk for fullt i Nordøst-Atlanteren.

– Fangsten reduserte bestanden fra noe over 50.000 til bare noen titalls dyr i Nordøst-Atlanteren. Det har tatt tid for bestanden å restituere seg, og vi vet ikke akkurat hvor stor bestanden er i dag. Antakelig er det ikke snakk om mer enn noen hundre dyr i Nordøst-Atlanteren. Vi vet at Fram-stredet, området mellom Svalbard og Grønland, er viktig for arten, og det er kjent at den gjerne vandrer langs iskanten fra nord mot sør på våren/sommeren, og nordover igjen på høsten. Sånn sett passer observasjonene i Vestisen godt med det vi vet fra før om disse dyrene, sier Haug.

– Men som sagt er dette et sjeldent syn, særlig med en mor i følge med en liten kalv.

Selve atferden, der kalven «dyttes opp og fram» og tilsynelatende blir godt passet på av mora er imidlertid vanlig atferd å se hos hval.

Har sett grønlandshval en gang tidligere

Selfangstskuteskipper Bjørne Kvernmo, som filmet episoden, forteller at han gjennom sin lange karriere som selfanger og etter årvisse turer til Vestisen har sett grønlandshval kun en gang tidligere:

– Dette var en hjerteklapp-opplevelse. Da vi skjønte hva vi hadde foran oss, så ble vi helt satt ut, sier han til Altaposten / TV Nord.

Bjørne Kvernmo.  Foto: Vidar Kristensen

Kvernmo legger ikke skjul på at dette var spesielt:

– Ser man en grønlandshval, så sier alle at man må sørge for å få tatt bilder av den. For den er utrolig sjelden. Og når man som her, ser en hval med en unge, ja, det er jo enda mer sjeldent.

Kvernmo forteller at han satte etter hvalen med kamera i ene handa og rattet i den andre, da han skjønte hvilken hval dette var:

– Jeg filmet mens jeg forsøkte å sige forsiktig etter. Kunne jo ikke kjøre på dem, og så skulle jeg filme samtidig, så det ble litt halv-tolv, humrer Kvernmo.

Tar seg sakte opp

Forskningsleder Tore Haug forteller til Altaposten at bestanden av grønlandshval i Nordøst-Atlanteren sakte men sikkert sprer seg igjen.

– Nylig ble det observert en del grønlandshval i kystnære farvann nordøst av Grønland. Arten observeres også fra tid til annen i farvannene ved Svalbard og Frans Josefs land. Men den er fremdeles ikke særlig tallrik.

  • Grønlandskvalen finnes kun på den nordlige halvkule, i Arktis. Den holder seg alltid i områder med drivis. Hvalen beiter kun på dyreplankton (rødåte og krill).
  • Grønlandshvalen er blant dyrene vi vet lever lengst av alle dyrearter – amerikanske forskere har påvist at individer godt kan bli 200 år gamle, kanskje mer.
  • Sett bort fra storebror blåhvalen er grønlandshvalen den største nålevende skapningen vi vet om. Hvalen antas av forskere å kunne bli over 20 meter lang, og veie mer enn 100 tonn på sitt største.