Mandag holdt Silje Suhr-Stamnes og mannen Rune på å kjøre på en ulv ved Alteidet i Nord-Troms.

– Vi skulle til Tromsø for å hente en hundevalp mandag denne uka. Akkurat i det vi kjørte over fylkesgrensa mellom Finnmark og Troms, på Alteidet innerst i Langfjorden, løp et stort dyr over E6. Rune måtte bråbremse. Klokka var 08.20, jeg sjekket, sier Silje.

– Vi kikket på hverandre og begge spurte det samme: Var det virkelig en ulv? Man forventer jo ikke at en ulv plutselig skal springe over veien. Det var veldig spesielt!

Forsvant mellom noen bolighus

Silje forteller at møtet med ulven var av det korte slaget:

– Den var stor, rask og veldig spenstig. Vi fulgte den i noen sekunder. Den sprang av gårde og forsvant mellom noen hus og ble borte.

– Rune sa til meg; «dette forteller vi ikke til noen. Ingen kommer til å tro oss uansett», forteller Silje og ler.

Var ikke i tvil

Men etter en liten diskusjon i bilen og fant de ut at de måtte ringe Siljes pappa, Bernt Suhr. Bernt er aktiv jeger og sentral i Alta jeger- og fiskerforening.

TRODDE IKKE SINE EGNE ØYNE: Silje og mannen Rune måtte spørre seg to ganger om det virkelig var en ulv. Foto: Privat

– Pappa ringte Statens naturoppsyn (SNO), og de dro ut for å sjekke sporene. Senere ringte vi dem, spent på om vi hadde rett eller var helt på villspor. De mente sporene tydelig viste at det faktisk var en ulv. Rett gange og store spor etterlot visstnok ingen tvil, sier hun.

– Man er jo livredd for å rope ulv-ulv. Mange vil nok ha det til at vi bare så en fuglehund, men det var det absolutt ikke, slår hun fast.

Bekrefter observasjonen

Ken Gøran Uglebakken og Rune Somby i Statens naturoppsyn (SNO) bekrefter begge observasjonen til Rune og Silje. De dro til Alteidet og fant sporene etter ulven.

– Vi sporet ulven i over fire kilometer. Man må gjøre dette hvis man skal kunne fastslå at det er ulv og ikke hund, har man bare ett enkelt spor å forholde seg til er det vanskelig å si for sikkert om det er ulv eller ei, sier Uglebakken.

Det er nemlig slik at tamme hunder streifer, mens ulven går i mer eller mindre rette linjer:

– Den er veldig målbevisst og vet hvor den skal. Ulven sløser ikke med energien. For å si det sånn, det er uhyggelig få hunder som har spor på denne størrelsen. Skrittlengden tilsa også at dette var en ulv, og når vi sporet ulven ble vi sikre på at det var en ulv, sier Somby.

Ikke farlig

De to SNO-rådgiverne forteller at det sannsynligvis dreier seg om en ulv som har kommet over svenskegrensa til Troms. Her har den befunnet seg i flere uker.

STORE SAKER: Snusboksen viser hvor store ulvesporene faktisk var. Bildet er tatt under sporingen av ulven på Alteidet. Foto: Rune Somby, Statens naturoppsyn

– Våre kolleger i Troms har fulgt ulven i mange uker, og sannsynligvis er dette samme ulven. Er det samme ulven så snakker vi om en ulv av finsk-russisk avstamming, sier Uglebakken.

Somby og Uglebakken forteller begge at det slett ikke er vanlig å observere ulv i kyststrøkene av Troms/Finnmark:

– Det er lenge siden vi har hatt ulv i vårt område. Innimellom kommer en slenger over grensa til Finland, blir litt på indre deler av Finnmarksvidda, før de drar igjen, sier Somby.

– Kan ulven være farlig for folk?

– Nei. Mennesker lever fint med ulv i både Sverige og i andre deler av landet. Her er det gjerne snakk om ulveflokker også. I vårt tilfelle er det et enslig individ, trolig en hann på jakt etter make.