Alta-mann tiltalt for voldtektsforsøk

Skal ha slått ned vitne som avbrøt episoden.

Statsadvokat Torstein Hevnskjel.  Foto: Tom Skoglund

nyheter

I august må en mann i slutten av 40-årene bosatt i Alta kommune møte i tingretten, tiltalt for å ha forsøkt å voldta en kvinne.

Hendelsen skal ifølge tiltalen ha funnet sted på en bolig i Alta sentrum, rundt klokka tre natt til 1. november i fjor.

Gjorde motstand

Ifølge tiltalen skal mannen ha dyttet kvinnen ned i en seng og holdt hendene hennes fast.

– [Han] satte seg over henne og dro ned hennes strømpebukse og truse, med det forsett å gjennomføre samleie med henne, heter det i tiltalen.

I tiltalen fremgår det at kvinnen gjorde motstand, både ved å forsøke å dytte mannen vekk og ved å si flere ganger at hun ikke ville.

Vitner avbrøt episoden

– Handlingen ble avbrutt ved at flere personer kom til, heter det i tiltalen signert statsadvokat Torstein Hevnskjel.

Mannen er også tiltalt for å ha øvet vold mot en mann som avbrøt voldtekten:

– Til tid og på sted som beskrevet under post I slo han NN (en mann, red. anm) gjentatte ganger i ansiktet, idet NN forsøkte å hindre ham.

– Hardt for ofrene

Statsadvokat Hevnskjel ønsker ikke å kommentere tiltalen overfor Altaposten.

– Men på generelt grunnlag vet vi at slike overgrep går hardt utover ofrene, enten det er snakk om forsøk eller fullbyrdede voldtekter. Det er også derfor straffene er blitt skjerpet for seksuelle overgrep, både mot barn og mot voksne. Selv om forsøk rimeligvis straffes mildere enn fullbyrdelse, så vet vi at det kan gå svært hardt utover også de som utsettes for voldtektsforsøk, sier han.

Kan prege livet i årevis

Kvinnens bistandsadvokat Peter Skarbøvig vil i likhet med statsadvokaten ikke uttale seg om den konkrete saken. Men han bekrefter det generelle inntrykket Hevnskjel har:

Advokat Peter Skarbøvig.  Foto: Pressefoto

– Slike saker er tunge for ofrene, de kan prege livet deres i mange år. Dessverre ser vi at mange tenker at «jeg blir sikkert ikke trodd, saken blir sikkert henlagt uansett», og at det sånn sett ikke er vits å anmelde. Men slik er det ikke. For selv i de sakene der politi og påtalemyndighet mener det ikke er sterke nok bevis til å få noen dømt, så kan man få erstatning om man har vært utsatt for noe slikt, sier Skarbøvig.

Han påpeker at det både er mulig å gå til sivilt søksmål mot gjerningsmannen, hvor bevisbyrden er lavere enn i straffesaker, og at det er mulig å rette en henvendelse mot Kontor for Voldsoffererstatning.

– Kroner og ører retter ikke opp alt. Men jeg opplever at vedkommende som får erstatning også sitter igjen med en følelse av at de har blitt trodd. Dette er viktig for de som utsettes for slikt.

– Bør anmeldes raskt

Skarbøvig og advokatene ved hans kontor har årlig svært mange voldtekts- og voldsrelaterte saker.

– Det viser seg også ofte at de som tar kontakt har gått lenge og båret på følelsene sine. Når man til slutt tenker at man «bare må få hendelsen ut av systemet», så ender det med at man tar kontakt, enten med politiet eller med en advokat. Noen anmelder kanskje ikke saken sin fordi de tenker at det ikke var så alvorlig, at det som hendte ikke var straffbart, eller lignende. Men ofte vil et møte med en advokat eller politiet kunne avklare dette – ofte viser det seg at det man var utsatt for faktisk var svært alvorlig. Eller andre veien, at man finner ut at hendelsen virket mer alvorlig enn den juridisk sett var.

Uansett er det viktig å ta kontakt, mener Skarbøvig. Og da heller før enn siden:

– De færreste angrer på at de velger å gå til anmeldelse av slike saker, selv om det er tungt å «stå i det». Erfaringsmessig er det derimot mange som angrer på at de ikke tok den ene telefonen til en advokat, eller at de ikke gikk til politiet umiddelbart. For å anmelde en sak lang, lang tid etterpå gjør det ofte vanskelig å bevise at hendelsen fant sted.

Også menn er utsatt

Advokaten tror det er store mørketall når det kommer til voldtekter og voldtektsforsøk. Ikke minst gjelder dette i saker der ofrene er menn.

– Vi vet at menn utsettes for både vold og voldtekter, og at kvinner også kan være gjerningspersoner. Jeg har hatt et titalls slike saker selv. Vi vet videre at seksualforbrytelser er belagt med tabu i utgangspunktet – dette tabuet er enda sterkere når det gjelder slike forbrytelser mot menn.

– Hva tenker du om hvordan politiet prioiriterer arbeid med voldtektssaker, uavhengig av om offeret er kvinne eller mann?

– Jeg er samlet sett positiv til innsatsen politiet gjør. Jeg synes de er flinke, særlig med tanke på ressurstilgangen deres. Vi ser dessverre ofte at «gamle» voldtektssaker kan havne noe bak i køen, fordi politiet har begrensede ressurser og må prioritere de ferske og grove sakene. Men samlet sett mener jeg politiet gjør en god jobb, sier han.

  • Altaposten har forsøkt å ringe kontoret til mannens forsvarer Håkon Helsvig, men har ikke fått svar her.