Mangler tillit til helsesøster

– Ungdom trenger noen å prate med om alt fra kropsspress til vold i hjemmet, sier 15-åringene Thea, Kristine og Hanne.

SIER I FRA: 15-åringene Thea Heltne Kjelstad, Kristine Rasmussen og Hanne Emaus føler ikke at de får tillit til en helsesøster som nesten aldri er på skolen.   Foto: Hanne Larsen

nyheter

15-åringene Thea Heltne Kjelstad, Kristine Rasmussen og Hanne Emaus er elever ved Sandfallet ungdomsskole og vil gjerne sette søkelyset på det de mener er en for dårlig helsesøstertjeneste ved skolen.

– Hun er her altfor sjelden, og når elever tar kontakt er det ofte at de ikke føler seg tatt på alvor. Problemene man tar opp stopper liksom der, sier Thea.

Ikke tillit

Hanne og Kristine har en oppfatning av at helseøsteren er tilstede svært sjelden.

– Vi tror hun er der en dag i uka, men det hjelper ikke at vi kan komme til henne på en torsdag, hvis vi har et problem vi skulle ha snakket om på en mandag eksempelvis, sier jentene.

– Når helsesøster er tilstede så sjelden får man heller ikke den tilliten til henne som man kunne fått dersom hun var der hver dag, legger de til.

– Du sitter og snakker med henne i en time, men hva får du igjen for det, spør Thea, som mener det er vanskelig for en helseøster som sjelden er der å følge opp elevene godt nok.

– Vi skal kunne snakke med kontaktlæreren også, men de har ikke tid til å sitte og høre på oss, sier jentene.

– Hvorfor mener dere det er så viktig å ha en helsesøster tilgjengelig?

– Når man vet hvor mye problemer og vanskelige tanker unge gutter og jenter har i dag, så er det utrolig viktig å ha noen å prate med. Hvis du ikke får noen å prate med så holder du alt inni deg, sier Thea.

– Hvilke problemer er det ungdommene trenger å snakke om?

– Det kan være masse. Kroppspress, karakterer, vold i hjemmet, misbruk, voldtekter, mobbing og psykiske problemer, lister de tre jentene opp.

– Hvordan fungerer ungdommens helsestasjon?

– Jeg har en venninne som bruker å gå dit og det funker bedre, sier Thea.

– Men når det bare er åpent en ettermiddag i uka, så blir det til at man tenker at man ikke orker likevel. Da blir det til at man tenker at «det går vel over», sier Hanne.

– Hva med utekontaktene i Alta kommune, hvordan fungerer det tilbudet?

– Utekontaktene? Dem kjenner vi ikke til, sier jentene.

– Ble ikke hørt

En 16 år gammel jente som gikk på Alta ungdomskole i fjor, sier til Altaposten at tilbudet ved Alta ungdomsskole heller ikke fungerer godt nok.

– Man føler rett og slett at man ikke blir tatt på alvor. Jeg forsøkte eksempelvis å gå til helsesøster med en bekymring jeg hadde for en nær venninne som hadde angst. Hun slet skikkelig og jeg mente hun var suicidal. Det eneste svaret jeg fikk var at «det kom sikkert ikke til å skje noe». I dag er hun på BUP, hvor hun får hjelp til å takle angsten. Og det var ikke på grunn av helsesøster at hun fikk den hjelpa, sier jenta, som vil være anonym.

Hun legger til:

– Jeg har en følelse av at helsesøster mener at alle problemer vi kommer med bare tilskrives at vi er unge og at «det er normalt».

JOBBER PÅ SPRENG: Leder for helsesøstertjenesten medgir at det ikke på langt nær er så mange helssøstere i skolen som det burde være.   Foto: Hanne Larsen

Tone Dervo er leder for helsesøstertjenesten i kommunen. Hun tar signalene fra ungdommene på alvor.

– Hvis de føler at de ikke blir hørt og tatt på alvor, så har ikke vi gjort jobben vår godt nok, uansett hva vi mener selv, sier Dervo, som er glad for at ungdommene tør si fra.

– Det er veldig bra, for da får vi muligheten til å finne ut hva det er som ikke fungerer. Hvis ungdommene føler det slik, er det også viktig at de tar det opp enten med elevrådet, kontaklærer eller med andre voksne i skolen, sier Dervo.

Dervo er enig med jentene i at dekningen i skolen ikke er god nok. Hun forteller at ved Alta ungdomskole er det helsesøstertilstedeværelse tre dager i uka, Sandfallet ungdomskole har to dager, mens Alta videregående med sine 1000 elever har en helsesøster i hundre prosent stilling, altså hver dag. Ved samtlige skoler er normen for veiledende norm sprengt. Eksempelvis skal helsesøster som har ansvaret Sandfallet ungdomsskole, også serve Bossekop skole.

  – Hun har egentlig 300 elever mer enn normen, sier Tone Dervo, som sier at de lilkevel gjør det de kan utfra de ressursene de har til rådighet.

– Selv om flere skulle hatt et bedre tilbud, så kan ikke vi ta alle ressursene og putte inn noen steder. Vi er nødt til å gi et tilbud til alle skolene, og vi har 18 skoler å fordele oss på, sier Dervo, som til tross for en styrkning på to stillinger i 2015, ikke klarer å dekke opp for behovet.

  – Komsa skole har en dag i uka, men vburde egentlig hatt helsesøster hver dag, eksemplifiserer Dervo.

– KOM OG SNAKK: Utekontaktene Sofie Bjørnå og Ronny Eidsaune ønsker å nå alle ungdommene som trenger det.   Foto: Hanne Larsen

Leder for Utekontaktene i Alta kommune, Ronny Eidsaune, sier at de gjør mye for å komme i kontakt med ungdommene.

– Vi har faste dager på videregående skole og på begge ungdomsskolene i sentrum. I tillegg har vi vært to ganger og presentert oss for alle klassene på skolene, og vi har faste dager der vi er i sentrum og på Kom.inn og Huset, opplyser han.

Eidsaune sier at det er en utfordring å nå alle.

– Ungdataundersøkelsen viser at mange unge sliter med ensomhet og vår utfordring er å få kontakt med de som ikke er så mye ute i sentrum, eller på Huset og Kom.Inn. Men derfor er det også så viktig for oss å være på skolene, sier Eidsaune, som sier at de har hengt opp telefonnummer på alle skolene.

– I tillegg er vi på facebook, der vi daglig skriver med ungdom. Totalt hadde vi kontakt med 280 ungdommer i fjor, og 35 hadde vi oppfølging på. Det vil si samtaler, møter og støtte på fritida.

– Hva snakker ungdom med dere om?

– Det kan være alt fra forelskelse til suicidalitet. Kommer en og frykter at han eller hun har klamydia, går vi med vedkommende til helsesøster. Det er en typisk helsesøsteroppgave å hjelpe med, sier utekontakten.

– Hvilken rolle har dere?

– Vi skal ikke være noe substitutt for helsesøstertjenesten, men dersom unge har et problem så skal de vite at de kan komme til oss uansett. Hvis ikke vi kan løse problemet direkte, så kan vi hjelpe dem videre i systemet, sier Eidsaune

Utekontakten har vært operativ i ett år og består i tillegg til Eidsaune, som er sosionom med videreutdanning i psykiatri, også av utdannet barnevernspedagog Sofie Bjørnå.

Eidsaune opplyser at på skolene fordeler utekontakten tiden sin slik: Alta videregånede: Mandager fra 10-13. Sandfallet ungdomsskole : Tirsdager fra 10-13. Alta ungdomskole: Torsdager fra 10-13.

GANSKE FORNØYD: Hilde Søraa (Ap) har ansvaret for helsepolitikken i Alta. Hun mener ståa ikke er så verst for ungdommene.  

Leder for helsepolitikken i Alta, Hilde Søraa (Ap), mener totaltilbudet til ungdommene ikke er så ille.

– Jeg sier ikke at det er godt nok, men det er kanskje totalt sett ikke så dårlig heller. Ungdommens helsestasjon er et kjempegodt tilbud, men vi er kanskje nødt til å jobbe mer med å gjøre de tilbudene vi har kjent. Det samme gjelder for utekontakten, her har både dem og vi et ansvar, sier Søraa.

500 i året

Ungdommens helsestasjon er et lavterskeltilbud til ungdom som er åpent onsdag fra 14.30 til 18.30. Det er lokalisert i lokalene til helsesøstrene i gamle Park hotell. Tilstede er helsesøster, jordmor og lege.

– Ungdommens helsestasjon tar imot cirka 500 ungdommer i året, sier leder for jordmødrene i Alta, Gunn Olsen.

– Hvorfor tror du ungdommene er mer fornøyde med helsestasjonen enn helsesøstertilbudet i skolen?

– Kanskje det er tverrfagligheten? At de som betjener stasjonen har bedre tid, kanskje? Jeg vet ikke, det må de unge svare for selv, sier Olsen.

– Formidabel innsats

Rådmann Bjørn Atle Hansen sier at antallet helsesøsterstillinger kommer an på prioriteringer fra politikerne.

– Noen kommuner har sikkert bedre normtall enn oss, og andre har dårligere, sier Hansen.

– Er det ikke smart å styrke forebyggende lavterskeltilbud for barn og unge?

– Alta kommune har brukt mye ressurser på å styrke tjenester for barn og unge de siste årene. Eksempelvis  tidlig innsats innenfor barnevern. Når det gjelder forebygging på barn- og ungesiden har vi gjort en formidabel innsats, hevder rådmannen.

Utrolig viktig

Helsesøsterleder Tone Dervo mener helsesøstrene står for et viktig lavterskeltilbud.

– Utrolig viktig. Vi er en nøytral voksen som de kan snakke med. Ungdommene i dag er utsatt for utrolig mange inntrykk de ikke burde vært utsatt for, og at de har noen å snakke med når de trenger det er av uvurderlig betydning, mener helsesøsteren, som sier at tilbakemeldingene fra de andre helsesøstrene er at de blir brukt i skolen:

– Dess mer de er tilstede, dess mer blir de brukt.