Kampen for likeverd

leder

Kommunestyrerepresentant Lars Hapalahti går i bresjen for en ny organisasjon som skal fremme etnisk og demokratisk likeverd i forvaltningen av Finnmark. Organisasjonen EDL må anses som en avlegger av underskriftsaksjonen som samlet 11.000 sympatisører før Stortinget vedtok finnmarksloven.

Nå tror vi det er få som er motstander av etnisk og demokratisk likeverd, men det hersker ingen tvil om at grunnlaget for en slik etablering er vedvarende misnøye med loven. Ethvert vedtak i styret i Finnmarkseiendommen blir ledsaget av heftig debatt, noe som viser at utmarksressursene i fylket er attraktive.

Debatt har ingen vondt av. En organisasjon som stiller kritiske spørsmål ved loven og anvendelsen, og etterprøver vedtakene, kan selvfølgelig også ha sin misjon. Vi stiller oss imidlertid tvilende til ambisjonen om å avvikle loven. Etter en prosess på over to tiår, endte stortingsbehandlingen med en hjemmelsoverdragelse som vi anser som umulig å reversere. Vi tror organisasjonen stiller seg på sidelinja hvis de ikke innfinner seg med et stortingsvedtak. I stedet bør de konsentrere seg om å påvirke gjennomføringen, for eksempel motarbeide privatisering. En naturlig ambisjon kan være å få gjennomslag for endringer i lovteksten, der de mener den fremmer etniske motsetninger.

Altaposten var skeptisk til flere av paragrafene i loven, blant annet i forhold til den demokratiske utøvelsen og åpningen for et forvaltningsmessig lappeteppe gjennom påvisning av eiendomsrett. Vi synes det er et svært dårlig argument at Finnmark nå er blitt som resten av landet. Vi har aldri savnet Løvenskiold og synes det er tilstrekkelig at finnmarkingene som sådan eier 95 prosent av grunnen. Allmennhetens interesser har stått sterkt i Finnmark, noe vi synes har vært en kvalitet. Det betyr ikke at vi skal sitte stille å se på at fylket blir invadert av rypejegere eller at det ikke skal være mulig å prioritere egne innbyggere når det handler om knapphetsgoder. Vi ser imidlertid tendenser til egosentrisk proteksjonisme, blant annet i forhold til elgkvotene.

Finnmarkseiendommen mangler opplagt demokratisk legitimitet, all den tid manntallsførte i hele landet påvirker 50 prosent av styresammensetningen. Vi er på linje med Knut Skog som mener at de som ikke er med i samemanntallet har demokratisk underskudd. Vi tror ikke det er sunt.

Det betyr ikke vi er i mot alle former for «positiv diskriminering» av en minoritet. I bestrebelsene på likeverd kan det nettopp være nødvendig med politiske grep, for eksempel kjønnskvotering og en valgordning som rommer andre forhold enn kjøttvekta. I forvaltningen av Finnmark finner vi det imidlertid uklokt å gjøre forskjell på folk, nettopp for at vi er preget av minst tre stammers møte gjennom generasjoner.