Rolf Edmund Lund"/>

Ni eller ti elever

Vi stusser over at det fortsatt er usikkerhet to uker før skolestart

leder


I kommunestyrets vedtak kreves det ti elever for å opprette en egen samisk klasse ved Komsa skole denne høsten. Antallet er per i dag ni, men spørsmålet er om ikke politikerne vil score på å være fleksibel overfor ønskene fra foreldrene det gjelder.

Kravet om ti elever er nemlig et statlig lovbestemt minstekrav, og det er fullt mulig for Alta-politikerne å oppheve sitt eget bastante krav ? spesielt når det handler om kun èn elev. Oppvekstsjefen gjør naturligvis ikke annet enn å forholde seg til politiske vedtak, men vi stusser litt på at man ikke har klart å komme fram til en avklaring mindre enn to uker før skolestart. Ja eller nei er å foretrekke foran tja når det gjelder forutsigbarhet i skolehverdagen. Et enkelt telefonmøte kunne vært nok for å finne ut hva man gjør hvis det mangler èn eller to elever for å sette i gang et nytt tilbud.

Det er viktig å skjønne hvem politikerne betjener i denne saken. Dette handler først og fremst om elever og foreldre som ber om et samisk skoletilbud, utover det de får på de respektive skoler i Alta. Lærer- og materiellmangel til tross, Alta kommune og mange av skolene har etter vår mening gjort en god jobb for å gi språkopplæring på samisk, kanskje spesielt i småskolen.

Vi registrerer at velgersultne sametingspolitikere fra Ap og NSR nå kappes om å legge press på Alta-politikerne, gjerne supplert med ord som «skandale» og «Altas samiske eksamen». Det viktigste er ikke å blidgjøre en pressgruppe som har merket seg Altas tyngde i manntallet; dette handler om foreldre som genuint ønsker et tilbud til barna. Når så rektor Mari-Ann Pettersen ved Komsa skole har lagt alt til rette for skolestart, er det mulig å fravike steile grenser når det gjelder èn eneste elev.

Altaposten har tidligere tatt seg den friheten å stille spørsmål ved om det er riktig å legge til rette for at unge elever hentes ut av sitt nærmiljø for å gå i en egen sentralisert samisk klasse, men har selvfølgelig respekt for at valget tilhører foreldrene. De vet best hva som passer deres barn, og erfaringene fra Tromsø og Oslo tilsier at ordningen har fungert bra, med de pluss og minus som gjerne følger med denne type beslutninger. Det forhindrer ikke at det handler om en prinsipiell politisk vurdering, akkurat som det er det når religiøse grupperinger ønsker egne tilbud. Det er også et spørsmål om hva kronene skal brukes til, enten det er å styrke et desentralisert opplegg eller et eget samisk tilbud. Derfor mener vi det ikke handler om å være «samiskvennlig», men om budsjettmessige og prinsipielle veivalg.

Det som beroliger oss i denne sammenhengen, og som bør bety noe for politikerne, er den positiviteten Komsa skole utviser. De har brukt tiden godt. Videre er det viktig å skape en god dialog med det samiske miljø i Alta. Innflyttingen til Alta er stor, også fra områder der samisk er førstespråk. Det betyr nye utfordringer for Alta som kommune, og det er slett ikke usannsynlig at mangler innenfor samisk tilrettelegging i skoler, barnehager og SFO kan være avgjørende for at finnmarksfamilier faktisk velger Tromsø eller Oslo foran vekstsenteret i Finnmark. Det ville i tilfelle være synd.

Sant og usant

I dag kunne Hammerfest kommune stolt presentere at de har fått rettighetene til begrepet «verdens nordligste by». Nordkapp-ordfører Christina Hansen er noe fortørnet og antyder overfor FD at det blir snakk om løgnaktig markedsføring. Nesten like troverdig som å gi tittelen «Norges sommerby» til Honningsvåg...