Glemte helter

De var aktet og æret lokalt, men ble glemt nasjonalt!

leder

Regjeringen besluttet sist fredag at det igjen kan være aktuelt å dele ut Krigskorset for heltemodig innsats i Norge.

Det er lett å glemme det, men Norge er i praksis i krig i Afghanistan og vi har altså unge norske gutter som har ofret livet her. Dette faktum har aktualisert muligheten for å dele ut æresbevisninger som henger høyt. Krigskorset har ikke blitt delt ut siden 1949.

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm Erichsen kan overfor NRK opplyse at det er aktuelt å dele ut Krigskorset til nordnorske krigshelter fra den andre verdenskrig. Intensjonen med en slik erklæring er nok den aller beste fra statsråden, men på sett og vis er norske myndigheters opptreden overfor krigsheltene i nord uopprettelig. De fleste av heltene har gått bort. Aktet og æret i vår region, men glemt og stuet vekk nasjonalt.

Hvor mange skoleungdom her til lands vet om nedbrenninga av Finnmark og evakueringa av befolkningen? Hvor mange tenåringer har gjennom dagens historiebøker fått kjennskap til krigsmotstanden ved Narvik-fronten, der også finnmarkingene i Alta bataljon sto for enestående innsats. Vi tviler dessverre på at denne kunnskapen blir videreformidlet, i sterk kontrast til gutta på skauen og Max Manus. Derfor synes vi det er flott om filmprosjektene som er lansert blir realisert, for eksempel i regi av Nils Gaup og investorer som Gullik Hansen og Turi Josefsen. En moderne versjon vil kunne opplyse nye generasjoner om dramaet som utspilte seg i nord, enten det handler om hverdagsmenneskets lidelser eller den risikoen motstandsgruppene i Altafjorden utsatte seg for da 10.000 tyskere og krigsskipene Tirpitz og Scharnhorst var på plass i fjorden. Blant de som ofret sitt liv for ikke å avsløre modige motstandskolleger i avhør, var Kalle Rasmussen.

I likhet med historiker og forfatter Arvid Petterson mener vi det ikke er noe stort behov for å påvise eller dokumentere på nytt den innsatsen som ble lagt for dagen i krigsårene. Den øvelsen kan vi spare oss for. Da krigspensjonen for veteranene til Alta bataljon ble vurdert, kunne et offentlig nedsatt utvalg dokumentere både innsats og skadevirkninger, uten at det gjorde inntrykk. Finnmarkingene levde jo kummerlig i utgangspunktet, så de var vant til belastninger. Partisanene i Øst-Finnmark fikk sin uskyldning fra kongen. Alle som kjenner historien til partisan Osvald Harjo, som ble holdt fanget under ekstreme forhold i Sovjetunionen etter krigen, skjønner at det er uhyre sårt at unnskyldninger og heder fra norske myndigheter kommer 50 og 60 år etterpå. I levende live var de nærmest oppfattet som landsforrædere på grunn av norsk kommunistfrykt.

Krigshistorien i nord er underkommunisert. Det er nok årsaken til at forsvarsminister Strøm-Erichsen overfor NRK sier at «med ny kunnskap og hvis noen kjenner til noen, så er vi selvfølgelig interessert i å vurdere de personene og de sakene». Kanskje et nytt offentlig utvalg skal slå opp de åpne dørene? Eller kanskje det er mer effektivt med en film?