Rykk og napp i fire år

– Et par år med oppbygging, etterfulgt av et par år med riving, må sies å være en prøvelse for alle, skriver Rolf Edmund Lund i denne lederartikkelen.

Troms og Finnmark skal splittes. Det kan bli utfordrende, dersom altaværingene og altapolitikerne mener de er tjent med overgang til Troms.  Foto: Google Earth

leder

Uavhengig av om man ivrer for et sammenslått Troms og Finnmark eller ønsker reversering, har prosessen rundt regionreformen vært pinefull, både for beslutningstakere, ansatte og folk flest.

Valgresultatet levner liten tvil om hvor det bærer, men tiden på venterommet er ikke over, for å si det forsiktig. Både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har lagt så klare føringer for at håndbrekket skal på, at en u-sving neppe er aktuelt. Først må saken tilbake til Stortinget, før det er mulig å komme videre.

Denne type strukturer kan ikke fikses med korrekturlakk, men innebærer nok en kostbar og krevende runde med både pedagogikk og nitid planlegging. Et par år med oppbygging, etterfulgt av et par år med riving, må sies å være en prøvelse for alle.

Resultatet har vært en fylkeskommune preget av rykk og napp, ikke minst politisk. Å bygge opp et nytt og større regionalt ledd ville fordret gode og solide prosesser, på innbyggernes premisser. Kvaliteten i tjenestetilbudet ville vært selve eksamen. Å være i villrede i påvente av neste politiske trekk er ikke særlig tillitsvekkende.

Folk flest har begrenset kontakt med fylkeskommunen, men det handler om både videregående skoler, tannhelse, kollektivtransport og regional utvikling. I tillegg drar man gjerne med seg kulturen i veggen, den udefinerbare veien videre som krever gjensidig forståelse.

Reformen var verken tuftet på grasrota eller i det indre fylkeskommunale liv, der det må ha vært stusselige dager. Vi tror nok de ansatte har gjort sitt beste i en uavklart situasjon, men vi tror enhver arbeidstaker uten et definert mål blir hemmet og desillusjonert.

Tanken om nærmere tjenester var forlokkende for mange av partiene, også dem som i bunn og grunn sparket i gang reformen for 15-16 år siden. I stedet for å sukre pillen med klare og konkrete tjenester som kan delegeres til lokalsamfunnene, ble det veldig mye pekefinger. Vi tror spesielt partier som Høyre, Venstre og KrF ble ekstra straffet i valget på grunn av dette.

I den grad det kommer nye kapitler i denne saken handler det mer om kommunesammenslåing eller interkommunalt samarbeid, basert på lovbaserte behov. Aksen Alta og Loppa er et typisk eksempel på et stadig tettere og nødvendig samarbeid for å opprettholde det offentlige servicetilbudet.

Dernest kan det bli en strek i regningen av den spektakulære sorten, nemlig at altaværingene og altapolitikerne mener de er tjent med overgang til Troms.

Det vil i tilfelle gjøre reverseringen ekstra utfordrende.