Selvsagt får valget betydning

– Lik det eller ikke, men andelen altaværinger i Finnmark øker sakte, men sikkert, skriver Tom Skoglund i denne lederartikkelen.

Irene Ojala og Pasientfokus er den store valgvinneren i Finnmark, til manges forargelse.   Foto: Tom Skoglund

leder

De etablerte partiene bør være bekymret over det som skjedde i Alta og Kautokeino natt til 14. september. Innbyggerne lot seg ikke kue av forsøket på å smalne inn demokratiet til en fordeling av stemmer mellom de «rette» partiene.

Ikke bare utvises det arroganse overfor folkelig engasjement, men også manglende forståelse for at det finnes en demokratisk ventil for skuffelse, bekymring og alternative løsninger på samfunnsproblemer.

Vi har sett det over flere år, og vi så det igjen i tiden før valget. Nedrakkingen og latterliggjøringen, eventuelt fortielsen og fornektelsen av «sykehusopprøret» i Alta, gikk for fullt inn mot valgdagen. Dette til tross for at meningsmåling etter meningsmåling tikket inn og bekreftet tendensen. Pasientfokus sørget for et politisk jordskjelv, et kontant svar på de kjente hersketeknikkene.

Det som skjedde natt til tirsdag var sånn sett en hard rekyl å få i øyet for maktarrogante fulltidspolitikere, for eksperter og forståsegpåere, for politiske kommentatorer og ikke minst for kommentarfelt-mobben. Latteren stilnet. I stedet kom sinnet og frustrasjonen. De som har gjort det til sport å forklare hvorfor Pasientfokus aldri ville komme inn på tinget bruker nå tiden på nedsnakking og sutring.

Nesten 4.400 altaværinger og 426 fra Kautokeino sørget for jordskjelvet. 12,7 prosent av fylkets stemmer, totalt 4.949, gikk til lista. Det var med god margin nok til å kapre det fjerde sikre mandatet. Ifølge VG måtte 743 Pasientfokus-stemmer gått over til Frp skulle Ojala havnet utenfor.

Det vil være uklokt å føyse dette vekk som et blaff av nordnorsk galskap. Få ting engasjerer mer enn helse, for de sårbare fødende, for de akutt syke og for de eldre. Vi ser det på Nordmøre, og vi har sett det på Helgeland.

Og det kan skje igjen om fire år, i Finnmark så vel som andre steder. Et valg er ikke forbeholdt etablerte partier, men har sin egen dynamikk. Det kan handle om miljøspørsmål, helse eller temaer som i sin tid var Anders Aunes anliggende: en glemt region.

Til tross for at Finnmark Ap i realiteten ikke var truet hva angår deres to finnmarksmandater, tror vi fylkespartiet gjør klokt i å lytte til både folk og partikolleger i Alta. En grunn til at partiet bør være på tå hev, er at tyngdekraften så smått er begynt å virke også i Finnmark. Det skjer parallelt med at partiet gjennom de siste fire valg har gått fra komfortable 45,4 prosent (2009) til årets 31,4 prosent. I samme periode har Alta økt med drøyt 2.300 innbyggere, et halvt Pasientfokus-mandat. Det er mer enn fylket sett under ett. Lik det eller ikke, men andelen altaværinger i Finnmark øker sakte, men sikkert.

Uforsonlig arroganse er neppe veien videre. Andrekandidat Marianne Sivertsen Næss gjør på vegne av partiet det klart at ethvert samarbeid med Pasientfokus er utelukket. Med mindre hun hadde ordførerhatten på seg da hun sa ordene som ble referert i NRK, er det lite fruktbart hvis ønsket er å lege sårene.

Vi har mer sans for Runar Sjåstad ydmyke tilnærming til «problemet Alta», at man rent faktisk tar seg bryet med å lytte til innbyggerne og gjør et forsøk på å forstå sykehus-frustrasjonen. Alternativet er å støte fra seg folk, for eksempel til Troms.

NRK har i ettertid endret på sin artikkel, referert i nest siste avsnitt i lederartikkelen. Sivertsen Næss presiserer at hun og Ap er avvisende til et «regjeringssamarbeid» med Pasientfokus ikke til et «samarbeid» om enkeltsaker. Les mer i saken under.


Åpner for samarbeid med Pasientfokus, bare ikke om sykehus

Nyvalgt stortingsrepresentant Marianne Sivertsen Næss (Ap) rykker ut og presiserer etter NRK-omtale og Altaposten-kommentar.