– Tøff kamp om husrom i Alta

Det er mulig det er hyggelig for alle oss opp i årene med bratt prisøkning, men for lokalsamfunnet kan det på litt lengre sikt gi basale utfordringer, skriver Altapostens redaktør på lederplass.

– De unge trenger husrom nå, ikke en arvbasert avkastning på boliger om flere tiår, skriver redaktør Rolf Edmund Lund.  Foto: Anastasiya Fedotova

leder

Nylig kunne Martin Andrè Guttormsen fortelle om den beinharde virkeligheten førstegangskjøpere har på boligmarkedet i Alta. Tallene viser da også at økningen i snittprisen per kvadrat gjør utfordringen stadig større.

Først og fremst er dette alvor for unge etablerere som kanskje fristes til å gamble i markedet, uten å ta nødvendig rentebuffer, men det kan bli en kraftig hemsko for Altas ambisjoner om vekst og utvikling.

Alta er naturligvis ikke alene om å oppleve kraftig prisvekst på boliger, både når det gjelder leiligheter og ikke minst eneboliger som er en knapphetsgode i Nordlysbyen.

Prispresset er enormt flere steder, med en hovedstad som gjør det trangt om herlighetene. Da snakker vi også om herligheter helt nede i 30 kvadratmeter. Da er det håpløst å være ung, uten egenkapital, men med et egenkapitalskrav som alene ekskluderer mange. Foreldrene må gjerne trø til.

Nord i landet er det også ekstremt, blant annet i Tromsø som er en viktig studentby for Alta. Bare 7,7 prosent av førstegangskjøpere har råd til bolig i Tromsø i år, viser tall som forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har presentert.

For regionsentre kan dette bli en betydelig akilleshel. Hvis det er noe Alta og Finnmark behøver i øyeblikket er det unge mennesker som vil satse hjemme, blant annet etter studier. Kompetanse ligger an til å bli ett av de viktigste parametrene for å lykkes. Da må vi ha kompetansearbeidsplasser, men vi må også ha arbeidstakere som har forutsetninger for å bekle disse stillingene i framtida. De må ha en plass å bo, uten at de bor seg ihjel fra sekund en.

Den kampen må Alta ta. Å overlate dette ansvaret til markedet er nok vanligst rundt omkring i landet, men vi mener lokalpolitikerne har et stort ansvar for tilrettelegging, slik vi har påpekt en rekke ganger i tomtedebatten.

Vi skal ikke ta en ny diskusjon om historikken og hvem som har gjort mest og minst for nye tomter, men vi er opptatt av at planverket nå må ledsages av en ja-politikk som gir større tilbud og mindre etterspørsel, at ikke de unge blir stående helt på utsiden. Da trengs det flere tomter og flere boliger, for mangfoldet av behov.

Da må det også satses på mindre boliger, som gjør at prispresset ikke tar helt av. Leie til eie er også en ordning som kan gjøre det enklere.

Det er mulig det er hyggelig for alle oss opp i årene med bratt prisøkning, men for lokalsamfunnet kan det på litt lengre sikt gi basale utfordringer. De unge trenger husrom nå, ikke en arvbasert avkastning på boliger om flere tiår.

– Det er ganske håpløst å være ung og førstegangskjøper i Tromsø, sier han.

I 2010 hadde førstegangskjøpere i Tromsø råd til 23,6 prosent av boligene på markedet. Det mener Bjerknes er akseptable tall. Siden da har andelen stupt. Fra 2016 er det under 10 prosent av førstegangskjøperne som har hatt råd til å kjøpe bolig.

– Det er en ganske dramatisk situasjon vi står i. Det er for få boliger tilgjengelig i Tromsø og det bygges for få boliger. Dette er noe både Tromsø kommune og de som bor i Tromsø bør ta på alvor. Markedet har vært svakt lenge, og det har bare blitt verre, sier Figenschau.

Rolf Edmund Lund

Ansvarlig redaktør