– Ikke rom for tidstap

– Det handler ofte om liv og død, skriver Altaposten på lederplass.

Illustrasjonsbilde.  Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix

leder

Flyambulansetjenesten er alfa og omega for akuttilbudet i landsdelen. Det handler ofte om liv og død, så her finnes det ikke rom for tidstap.

Derfor er reaksjonene så sterke når Helsetilsynet i sin rapport avdekker ting som ikke fungerer som det skal fra helseforetakets side. Det er alarmerende eksempler på kluss i vekslinga.

– Eksempler på slike faktorer er blant annet tidkrevende prosesser for rekvirering og bruk av ambulansefly, tidkrevende avklaring av forsvarlig behandlingssted før transport, mangel på medisinsk følgepersonell, vaktbytter, og koordinering av ambulansebil og ambulansefly, skriver Helsetilsynet i sin rapport.

Etter mye om og men i forbindelse med operatørbyttet, er det på det rene at den underliggende strukturen ikke holder mål. Da må vi tåle en ny debatt om organiseringen, inkludert den betente, prinsipielle ordkrigen om det er offentlig eller privat sektor som egner seg best for denne type oppdrag. Her er de politiske skillene ganske så tydelige, basert på politisk ballast.

Da er det viktig å presisere at det ikke er Babcock som denne gangen er oppe til eksamen. Etter en tøff overgang har tallene stabilert seg på et tillitsvekkende nivå, men spørsmål vil være om operatørbyttene i seg selv er så krevende, at det skaper utfordringer for enhver aktør.

Kontinuitet kommer ikke av seg selv, men er summen av den kompetansen man klarer å erverve innenfor korte tidsfrister. Å være pilot i ugjestmilde strøk av landet vil nødvendigvis kreve omstilling og kunnskap.

For de som nærmest konstant trekker fram Altabasen for luftambulansen som et argument for at Alta ikke trenger sykehus, er det grunn til ettertanke.

Helsetilsynets rapport er i seg selv bekymringsfull, men noen forsøker også notorisk å framstille basen som en statisk flypark som er tilgjengelig 24/7. Her er det to fly som naturlig nok betjener behovene i regionen, og samtidighetskonflikter er ingen uaktuell problemstilling.

Prehospitale tjenester er blitt en nøkkel for en by uten sykehus, men vi mener det er livsfarlig å anta eller tro at det er en fullverdig erstatning for stedlige tjenester for så mange mennesker.