– Korstoget mot Pride

– Er holdningene til Olufsen-Mehus representativ for kolleger og medlemmer i KrF, spør Altapostens redaktør på lederplass.

– KrF-lederens påskudd er ettersigende å drive med opplysningsarbeid om merkevaren Pride. Derfor går han løs på unge og sårbare mennesker som er villedet til å tro at markeringen handler om kjærlighet, som om Olufsen-Mehus har oppskriften på andres følelsesliv, skriver redaktør Rolf Edmund Lund på lederplass.  Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

leder

Fylkesleder Truls Olufsen-Mehus i KrF har i lengre tid drevet et intenst korstog mot Pride og regnbueflagget. Spørsmålet er om lederen bedriver et frikoblet sololøp, eller om han har partiet i ryggen?

Det er under alle omstendighet på tide å opplyse velgerne om dette er fylkeslagets viktigste valgkampsak de neste månedene. Ettersom det åpenbart ikke finnes motstemmer til dette kristenkonservative hardkjøret, er det nærliggende å tenke seg at fylkeslederen har fått tommelen opp fra sine partikolleger.

Vreden ble denne uka rettet mot to unge politibetjenter som viftet med det fargerike flagget for å signalisere støtte til mangfold, inkludering og toleranse.

I et intervju med Finnmark Dagblad tar Olufsen-Mehus et oppgjør med politiet, som ikke har skjønt at det ligger en politisk agenda bak både flagg og markering. I KrF-lederens verden er dette lobbyvirksomhet for det han selv karakteriserer som skeiv ideologi, der selve strategien skal være en dekonstruksjon av sunne verdier. Til et samfunn uten sannhet og moral, som han skrev i et obskurt leserinnlegg i Nettavisen for en tid siden.

Lykkeligvis har Finnmark en politimester som sjelden lar seg vippe av pinnen, heller ikke av konspirasjonsteorier. Politimester Ellen Katrine Hætta forklarte overfor FD at det handler om trygghet, respekt, toleranse og anerkjennelse for at vi alle er skapt på ulik måte.

– Anerkjennelse og respekt er det beste vernet vi har mot kriminalitet og krenkelser av menneskeverd. Det at homofile og andre utsettes for hatkriminalitet, vold og trakassering er et samfunnsproblem i Norge. Vi håper at vårt tydelige budskap vil kunne være med på å bekjempe dette, svarte Hætta, som tilføyde at hun forsvarer KrF-lederens rett til å kritisere politiet.

Vi forsvarer også ytringsfriheten til Olufsen-Mehus, men det er stor forskjell på om dette er en privat hobby eller om det er partiet som orkestrerer det enorme sinnet mot Pride, FRI-bevegelsen, regnbueflagget og kjønnsmangfold.

Er det en del av programformuleringene til partiet? Er holdningene til Olufsen-Mehus representativ for kolleger og medlemmer, for ikke å snakke om velgerne de gjerne vil ha med seg?

Denne rause, treffsikre, verbale arrestasjonen fra politimesteren kunne vært en vekker for kristne mennesker som skjønner at unge, sårbare sjeler trenger empati, men i de mest ruvende, moralske høyborger er det ofte så som så med evnen til å se den berømte bjelken. Det er mulig det skjer i beste mening, som en slags hjertegod grensesetting for folk som ikke vet sitt eget beste, men i dette tilfellet skaper det distanse til de som virkelig trenger en klem i koronatider.

For å skjønne at strømmen av fordømmelse og kan være livsfarlig, må man også forstå at tro og tvil er en del av konseptet. De som allerede har fasiten er kanskje de som forvolder størst skade med sin kompromissløse framferd.

KrF-lederens påskudd er ettersigende å drive med opplysningsarbeid om merkevaren Pride. Derfor går han løs på unge og sårbare mennesker som er villedet til å tro at markeringen handler om kjærlighet, som om Olufsen-Mehus har oppskriften på andres følelsesliv.

Skjønner KrF og fylkeslederen at dette er mennesker som ofte har gjennomlevd identitetskriser, som behøver å bli sett for den de er?

Rolf Edmund Lund

Ansvarlig redaktør