Isfronten forsterkes for Sp

– Alta Sp har fått servert flere skuffelser som kjølner entusiasmen, skriver Altaposten på lederplass.

I 2016 lovet Sp støtte til forlengelse av rullebanen i Alta.  Foto: Rolf Edmund Lund

leder

Klarer Senterpartiet å holde på populariteten de tre neste månedene, rykker de inn på Stortinget med to representanter, både Geir Iversen fra Hasvik og Nancy Porsanger fra Tana.

Det vil være litt av en prestasjon, men den ferske Norstat-målingen for NRK tilsier at vårens supertall var kunstig høye. Det er fortsatt imponerende at Sp er større enn Ap i fylker som Finnmark og Nordland, men junimålingen viser at en fjerdedel av velgerne forduftet. Oppslutningen faller med rundt ni prosentpoeng.

Det kan være en påminnelse om at intet tre vokser inn i himmelen og at Senterpartiet må finne seg i å bli konfrontert med tendensen til å ri to hester samtidig. Vingling i kjernesaker og isfronten i Alta kan straffe seg når det gjelder som mest.

Drømmen om to mandater kan i hvert fall smuldre opp på oppløpssiden hvis ikke Sp-politikerne selv er inneforsått med at valgkampen krever mer enn å surfe inn til seier. Når førstekandidat Geir Iversen rent faktisk blir provosert av at NRK melder at en fjerdedel av velgerne er forsvunnet på den siste målingen, blir det spesielt. Media må nødvendigvis melde om hva som skjer i samtid, ikke pynte virkeligheten på grunn av at den var annerledes for fire år siden.

Bagatelliseringen av misnøyen i Alta kan også være en tabbe. Strutse-strategien er risikofylt når Iversen nærmest fnyser av tillitsbruddet. Bare de siste ukene har vinglingen vært påtakelig.

–  Alta Sp har fått servert flere skuffelser som kjølner entusiasmen ytterligere etter den skuffede nominasjonen. NTP-støtten til flyplassen i Hammerfest og løftebruddet for rullebanen på Alta lufthavn i Nasjonal transportplan, var ekstremt dårlig timing.

– I går fikk tilliten nok et skudd for baugen, da Nord-Norge planen til Sp avslørte partiets pinlige kuvending når det gjelder fødeavdeling med nødvendig akuttfunksjoner i Alta.  Nå klargjør partilederen at dette kun skal utredes, noe som må være ille for lokalpolitikere og  rikspolitikerne Toppe og Lundteigen som har lagt mye prestisje i saken.

– I kjernesaker kan det se ut til at gnisten er på vikende front. Senterpartiet i Finnmark har vært høy og mørk når det gjelder å snu opp-ned på fiskeripolitikken, mens programmet til partiet i bunn og grunn er oppskriften på stillstand.

I regjering med Ap tviler nok de fleste på at det for eksempel skal gjeninnføres rekrutteringskvoter, eller at en overføring av råstoff fra havflåte til kystflåte skal finne sted. Hvis Sp virkelig mener dette, burde de brukt anledningen i Nord-Norge-planen til å love nettopp dette, eller fase det inn i partiprogrammet på tydelig vis. Kanskje Sp-ordfører Ronald Wærnes i Båtsfjord kan si noe om hvor viktig leveransene fra havgående fartøyer er for industrien og kommunen han styrer?

– På vei inn i en ny regjering har Sp også tatt en helgardering når det gjelder EØS-utmelding. Under landsmøtet forleden ble de plutselig enige om at det må være et alternativ på plass etter utredning og reforhandlinger. Tidligere har de vært krystallklare og uforbeholdne motstandere av EØS-avtalen.

Senterpartiets tøffe retorikk om oss og dem, i by og land, gjør at de håver inn stemmer i distriktene, men spørsmålet er om ordbruken og løftene er like hårete i et forventet regjeringssamarbeid til høsten. I fiskeri og EØS kan det se ut til at de feiger ut allerede.

Nord-Norge-planen til Sp, som ble presentert på UiT i går, har mange gode intensjoner og formuleringer vi gjerne skriver under på. Troen på landsdelen har vi definitivt sansen for, men det koster flesk. Og lukter valgflesk.